Foto: Ole Henrik Kongsvik
Tid er noe av det mest dyrebare vi mennesker har. Vi har tross alt en tilmålt tid her på jorden. Å dele av denne begrensede ressursen er altså å skjenke andre den mest verdifulle gaven tenkelig.
Feiring av frivillighet og mangfold
Det er akkurat det de frivillige gjør. Både i tros- og livssynssektoren, i skolekorps og i idretten. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det er på tide å feire de frivillige som holder hjulene i gang i tros- og livssyns-Norge. Denne høsten gjør vi i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ord om til handling.
Den 15. september går tros- og livssynsuken i Tønsberg av stabelen. Denne nesten ukelange festen varer til 19. september. Hele Norge samles da i Tønsberg på det som er ett av tolv signalarrangementer i Frivillighetens år 2022.
Vi er veldig mange som driver med frivillig arbeid her i landet. Som koker kaffe, steker vafler, lager og deler ut mat, organiserer leksehjelp, eldrebesøk, språkopplæring og mye mer.
Likevel har vi vært flere før. Pandemien førte til en betydelig nedgang i frivillig arbeid, ifølge frivillighetsbarometeret som utføres på oppdrag fra Frivillighet Norge. Det er ikke til å undres over etter den lange perioden med både fullstendige nedstengninger og begrensende smittevernregler.
Det er derfor et behov for å gi frivilligheten en oppmuntrende dytt for å få hjulene i gang igjen. Det er grunnen til at regjeringen besluttet å gjøre 2022 til frivillighetens år. Pandemien har rammet barn, ungdommer og eldre hardest og derfor er vi glad for at Barne- og familiedepartementet i tillegg har stilt midler til disposisjon til tiltak rettet mot disse gruppene.
For det er utvilsomt riktig at vi gir noe av det mest dyrebare vi har når vi stiller opp med frivillig arbeid.
Dette, og store mengder frivillig innsats fra bredden av norske tros- og livssynssamfunn gjør det mulig å få stand en skikkelig feiring i Tønsberg. Det blir aktiviteter for hele familien. En guidet tur gjennom byens religionshistorie så vel som fagseminarer for de voksne.
Viktigst er imidlertid den store mangfoldsfesten på lørdag 17. september hvor barna og ungdommen kan glede seg over et fyrverkeri av dans og musikk, ansikts- og hennamaling, artige kurs og gratis mat fra ulike tradisjoner.
Det frivillige engasjementet må styrkes
Dette er et historisk arrangement ettersom det er første gang hele tros- og livssyns-Norge samler seg i fellesskap for å gi av seg selv til folket. Det blir en feiring av de frivillige – gjennom en gedigen demonstrasjon av idealistisk innsats for å gi festivalens besøkende, og de frivillige deltagerne, en sårt tiltrengt fest.
Det er et godt tidspunkt å gi folket i Tønsberg, og de tilreisende, en slik gave. Ikke bare har vi vært igjennom to vanskelige år med pandemi – det er også dyrtid i Norge. Når alt koster mer, både mat, strøm og ikke minst boliglån – er det ikke til å undres over at mange tenker at man har nok med seg selv.
Problemet med dette er at jo flere som «sparer» tid ved å kutte ut det frivillige engasjementet de tidligere bidro med, jo fattigere blir vi som fellesskap og som individer. Fritidsaktivitetene blir dyrere, tilbudene blir færre og vi mister viktige sosiale relasjoner som beriker oss som mennesker.
Å gjøre vår tid på jorden meningsfull
For det er utvilsomt riktig at vi gir noe av det mest dyrebare vi har når vi stiller opp med frivillig arbeid. Til gjengjeld får vi som fellesskap og enkeltmennesker mye tilbake. Ikke minst er frivillig arbeid rettet mot barn og unge en investering i fremtiden. Frivilligheten er dessuten en svært viktig del av limet som binder oss sammen som samfunn og som bygger tillit oss borgere imellom.
Det er både viktig og meningsfylt å stille opp for andre på denne måten. Akkurat det, opplevelsen av å gjøre vår tilmålte tid på jorden meningsfull, er kan hende den største gevinsten ved frivillig arbeid.
Det er vel verdt å feire.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
