I Afghanistan kjemper nå både kvinner og menn for et mer humant samfunn. Solidaritet fra Norge er avgjørende, skriver artikkelforfatteren.
Foto: IOM
Kvinner i Afghanistan kan ikke ta denne kampen alene, og Norge bør bidra, skriver Malina Amiri i dette innlegget.
343Shares

Kvinnekampen i Afghanistan er en av de viktigste i vår tid, og dreier seg om grunnleggende rettigheter og ytringsfrihet, herunder kamp mot kjønnssegregering. Etter at Taliban kom til makten har situasjonen for kvinner og jenter i landet forverret seg. De nye makthaverne forsøker systematisk å fjerne halvparten av befolkningen – kvinner – fra alle områder av samfunnet. Kvinner og jenter eksisterer ikke lenger, de er blitt til skygger. 

Alvorlige brudd på menneskerettigheter

Kjønnet deres, å være født som kvinne, er en avgjørende faktor for hvordan livet blir og hvilke utfordringer en møter. Tenåringsjenter nektes fortsatt skolegang, kvinner hindres i å jobbe, og i å kunne ha et eget miljø utenfor hjemmets fire vegger. 

I tillegg meldes det om kraftig oppgang i psykiske problemer og selvmordsforsøk i befolkningen, brudd på menneskerettigheter, kvinneundertrykking og finansielle kriser. Alt dette rammer nå landet og driver mange ut i fattigdom.

Kamp for et humant samfunn

Den desperate situasjonen har drevet hundrevis av kvinner ut i gatene, de er villige til å risikere sitt liv for å gi andre og kommende generasjonen en bedre fremtid. De nekter å bli definert og begrenset av Talibans kvinneundertrykkende makt, å bli sett ned på og undervurdert. De er fast bestemte og vil fortsette med å demonstrere helt til de ser en endring, rett og slett for å ha en fremtid. 

Kvinnekampen i Afghanistan handler ikke bare om kvinner, målet er et demokratisk og mer humant samfunn med plass til alle, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, politisk eller gruppemessig tilhørighet.

Slutt å snakke – begynn å inkludere

Videoer og bilder av fryktløse kvinnelige demonstranter i Kabul og andre store byer blir spredt på afghanske sosiale medier. De ber oss om å være stemmen deres, spre ordet, ta del i kampen for likestilling, likeverd og frihet. Mange er bekymret for hva framtiden bringer. 

Mange er frustrerte over det internasjonale samfunnets stillhet, de har måttet spørre seg: Hvor er solidariteten? Hvor er det blitt av internasjonale solidaritetsorganisasjoner? Den brutale sannheten er at ingen hører på dem. 

Mange er frustrerte over det internasjonale samfunnets stillhet, de har måttet spørre seg: Hvor er solidariteten?

Derfor er det viktig å gi disse kvinnene en stemme, de trenger å bli hørt og å få mulighet for å snakke åpent om det som skjer i landet og utfordringer befolkningen i Afghanistan står overfor. 

I stedet for å snakke om «dem»  i dialogmøter og forhandlinger, må vi inkludere «dem» i forhandlinger og spørre hva vi som verdenssamfunnet bør gjøre. Slik kan vi etter hvert oppnå endring.

Det haster å få Norge på banen

Hillary Clinton kommer til Oslo i desember for å delta på årets fredsprisforum. Forumet har fått tittelen Afghanistan – å finne veien videre. Jeg og mange andre afghanere rundt i verden ber om mer oppmerksomhet rundt situasjonen i Afghanistan, vi krever rettferdighet. 

Det er viktig å holde Taliban ansvarlig for den uretten de har utsatt det afghanske folket for; alle de uskyldige liv som har gått tapt, den ydmykende behandlingen av kvinner, brudd på menneskerettigheter og mye mer.

Talibans ideologi har ikke forandret seg til det bedre, men Afghanistan har endret seg. I løpet av Vestens 20 år i Afghanistan har kvinner, på lik linje med menn, hatt tilgang på utdanning og arbeidsmarkedet og vært aktive deltakere i samfunnet. En generasjon av ressurssterke kvinner og menn er født – og de nekter å gi opp kampen for friheten. 

Norge er en av de største giverne til FNs kvinneorganisasjon. Vi i Norge har derfor ekstra ansvar, og må støtte den globale kvinnekampen. Det kan vi gjøre ved å stå i solidaritet med våre medsøstre i Afghanistan, viderebringe budskapet deres og bruke våre plattformer for å skape bevissthet rundt dette temaet. 

Disse kvinnene trenger internasjonal solidaritet og støtte, man vinner ikke kampen, hvis man står alene; vi må reise krav om deres rettigheter. Kvinnekampen angår oss alle, uansett hvor i verden vi befinner oss i – ingen er fri før alle er fri. Vi trenger handling fra norske myndigheter. Og det haster.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.