– Jeg er imot rasisme, uansett i hvilken form og hvorfra den kommer, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Faksimile, musikkvideo, Michael Jackson «Black or White», 1991
Vi må tenke større når det gjelder bekjempelse av rasisme, skriver Evgeni Dyakonov i dette innlegget. 
114Shares

Jeg så debatten med Sumaya Jirde Ali på TV2 og jeg ble imponert over mengden informasjon jeg ble presentert for rundt dette temaet. Og det var bra, for rasisme er unektelig en uting og noe samfunnet bør arbeide imot. 

Mye oppmerksomhet rundt enkeltsaker

Allikevel synes jeg her at det blir laget en elefant av en flue – selv i en tid der mange, med rette, belyser rasismen fra dens mange sider. For å blåse opp enkeltepisoder som involverer kjendiser kan også fungere som såkalt fremmedinformasjonsstøy, et mye brukt redskap, blant både politikere og i media, for å avlede oppmerksomhet fra de mer graverende tilfellene av rasisme – eller tilfeller av andre alvorlige samfunnsproblemer. 

For jeg er imot rasisme, uansett i hvilken form og hvorfra den kommer, og i det 21. århundre bør rasismen bekjempes sammen med alle andre former for diskriminering. Og jeg har selv vært gjenstand for rasisme mange ganger, men jeg er ofte blitt bedt om å tie.

Det får meg til å undre meg over om det ikke blir for mye oppmerksomhet rundt én relativt vanlig og hverdagslig konflikt, når lignende sikkert skjer for enormt mange andre også? Atle Antonsen har begått et alvorlig feiltrinn, men med et håndtrykk og en fortrolig samtale kunne vel de to ha løst denne konflikten uten hele Norges engasjement? 

Ingen rangeringer under menneskerettigheter

Det er betimelig å spørre mine journalistkollegaer om de tør å snakke om andre tilfeller av rasisme og diskriminering som foregår i Norge. Jeg har selv vonde opplevelser som aldri får oppmerksomhet i offentligheten. Den gang jeg som russer, for tyve år siden, bebodde et flyktningmottak i en norsk bygd, fikk jeg for eksempel kjenne på massiv rasisme fra flere kanter.

Jeg aksepterer ikke noen form for hat

For meg er det ikke noe som heter rettigheter for hvite eller for mørke, rettigheter for kvinner eller barn, rettigheter for homofile, transpersoner eller lesbiske. For meg er det bare én standard: De universelle menneskerettighetene, nedtegnet av FN. Alle mennesker er like i sine rettigheter, helt uten subgrupper og rangeringer.

Jeg aksepterer ikke noen form for hat. Så rasister, nazister, høyre- eller venstreekstreme, religiøse fanatikere og andre onde ånder: Dere skader samfunnet vårt med deres ideologiske søppel. 

Vi må samle oss om felles verdier, og den mest sentrale er at absolutt alle mennesker er av lik verdi. Akkurat dette er så mye større enn et munnhuggeri på en Grünerløkka-bar.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.