– Under pandemien var det tilløp til diskriminerende og rasistiske holdninger mot multikulturelle bydeler i Oslo med høy forekomst av smitte. Ingen av disse tilfellene har det blitt tatt et tilstrekkelig oppgjør med i etterkant, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Wilfrid Laurier University
Hvem inkluderer vi egentlig i kategorien «vi nordmenn»? spør Elin Olsen-Nalum i dette innlegget.

Hvorfor er vi nordmenn så utrolig fokusert på å dette med å være lik eller ikke lik? Hva får noen av oss til å føle seg berettiget til å stirre på en mørk hud, ta på et krøllete hår eller behandle et medmenneske som annenrangs fordi de ifølge dem er «annerledes»?

Noen skylder på alkohol. Andre på at det handler om dårlig trening i det å møte annerledeshet. Jeg mener det handler om norsk identitetsfølelse og forståelse av hva det vil si å være norsk. Det igjen får konsekvenser for hvem vi inkluderer i vårt «vi»-fellesskap, hvem vi skaper avstand fra og hvem vi ekskluderer.

Det er flott at diskriminering og rasisme er i fokus i samfunnsdebatten. Men det å endre folks forståelse av hvem de er, og hvilken rolle de spiller i fellesskapet, er en kompleks oppgave. Vi må alle ta et oppgjør med eget tankesett. Vi må utvide vårt «oss» til å omfavne hele fellesskapet. Ikke bare de som er like oss selv. Menneskeverd bør være vårt premiss for likeverd. Ikke likhet.

Likhet som premiss for likeverd og tillit

Vi bør alle stille oss spørsmålet: hvem inkluderer vi egentlig i kategorien «vi nordmenn»?

Det er en grunnleggende menneskelig egenskap å kategorisere eller sette andre mennesker i «bås». Vi gjør det alle sammen på en eller annen måte. Det er en måte å forstå, lære og håndtere sosial interaksjon med andre mennesker. Et overlevelsesinstinkt for å søke trygghet og unngå fare.

Det er allikevel interessant å se på hvilke kriterier vi bruker for å kategorisere hverandre. Det varierer stort fra kultur til kultur. I boka «Likhetens paradokser» (Vike et al. 2001) presenterer sosialantropologene teorien «likhet for likeverd» for å beskrive hva som er særegent med norsk kultur, identitet og forståelse av likeverd. Ifølge dem bygger nordmenn i stor grad vår forståelse av likeverd på likhet. Altså; jo likere vi ser ut eller oppfører oss, jo mer likeverdige føler vi at vi er. 

Vi må utvide vårt «oss» til å omfavne hele fellesskapet

Vi hører stadig om mennesker som opplever rasisme, diskriminering og utenforskap. Det blir spesielt tydelig i kriser og pressede situasjoner, der «de andre» ofte blir behandlet som syndebukker. Eksempelvis så vi angrep på muslimer etter 22. juli før det ble offentliggjort at terroristen var en etnisk norsk høyreekstremist. Under pandemien var det tilløp til diskriminerende og rasistiske holdninger mot multikulturelle bydeler i Oslo med høy forekomst av smitte. Ingen av disse tilfellene har det blitt tatt et tilstrekkelig oppgjør med i etterkant. Det kan se ut til at tillitten og fellesskapsånden blir satt på prøve i det moderne, mangfoldige Norge.

Humanisme som samlende kraft i mangfoldet

Humanisme kan være det verktøyet samfunnet vårt trenger for å skape et mer inkluderende «vi». Det baserer seg på et grunnprinsipp om at alle mennesker har en iboende egenverdi og at alle er like mye verdt. Prinsippet om menneskeverd og likeverd er en grunnmur som gjennomsyrer alt annet, og får normative og praktiske konsekvenser for hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi lever som medmennesker.

Hvis vi tar inn over oss at menneskeverd og likeverd virkelig er det viktigste for å være en del av fellesskapets «vi», vil det få konsekvenser for hvordan vi lever som medmennesker. Om vi kan være enige i målet: menneskeverd og likeverd trumfer og gjennomsyrer alt. Ut over det må folk få være den de er og gjøre som de ønsker. Det blir en samlende kraft i mangfoldet.

Kompleksiteten i mennesket kan ikke reduseres til noen få egenskaper. Derfor er det umenneskelig å forvente at vi alle skal være like, og derfor må vi være åpne og rause når vi skal definere hvordan mennesker bør leve. En human tilnærming til mennesket. 

Vi må ikke bare tåle hverandre bedre – men også ta inn over oss hvilken rikdom det er at vi er forskjellige. Om vi klarer det, vil vi styrke enkeltindivider og samfunn. Vi mennesker er forskjellig, og det er på tide å anerkjenne det faktum at mangfold og ulikhet er en helt naturlig menneskelig egenskap og kan være en berikelse til samfunnet vårt om vi bare evner å åpne øynene våre for det.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.