Hvorfor stoppet ikke Antonsen med en gang han så at spøken gikk galt, spør artikkelforfatteren.
Foto: Commons Wikimedia
Når noen har vært utsatt for overgrep før, bør en forstå at det er risikabelt å spille overgriper for å være morsom, skriver Hadi Strømmen Lile i dette innlegget.
441Shares
Latest posts by Hadi Strømmen Lile (see all)

Dagsnytt 18 presterte jeg å påstå at komiker Atle Antonsen sikkert kom til å bli dømt for sine ytringer mot debattant, poet og journalist Sumaya Jirde Ali på en bar på Grünerløkka i fjor. Han ble ikke det. Jeg tok feil, og det er generelt en god ting å endre mening, men jeg er likevel ikke helt overbevist om at Riksadvokatens henleggelse er riktig

Det er ingen tvil om at Antonsen skal ha sagt «du er for mørk til å være her». Slike utsagn vekker assosiasjoner til apartheid og «whites only». Jeg har vanskelig for å se at det skulle være mer hatefullt eller forhånende å kalle noen neger eller å spørre «hvordan kan du kaste ut en hvit mann», jf. Bernt Hulsker-saken. 

Riksadvokaten fant likevel at det ikke var grunnlag for å dømme Antonsen fordi det hersket tvil om Antonsen faktisk mente det han sa eller om det hele var en spøk. Antonsen blir trodd på at han bare spilte rasistisk, som et rollespill, for å være morsom. I tillegg er det mye som tyder på at han var nokså aggressiv, men det fant Riksadvokaten ikke bevist. 

Bevisene bygger på Antonsens egne utsagn og venner av Antonsen, som vitnet på hans vegne. Spørsmål og beviser som kan svekke humorforklaringen er ikke diskutert i henleggelsen. Hvis det virkelig var et morsomt rollespill, spør jeg meg følgende to grunnleggende spørsmål. 

1. Hvorfor stoppet han ikke?
Hvorfor stoppet ikke Antonsen med en gang han så at spøken gikk galt? Sumaya Jirde Ali er kjent som en av de som har opplevd mest hets her i landet. Hun har vært utsatt for hatytringer før. Blant annet en sak som gikk helt til Høyesterett, med den belastningen det innebærer. 

Når noen har vært utsatt for overgrep før, bør et oppegående menneske kunne forstå at det å spille overgriper for å være morsom er risikabelt. Hvis en kvinne har vært voldtatt og du vil spille en voldtektsmann for å være morsom, bør du, hvis du faktisk mener å være morsom, stoppe umiddelbart i det du ser at hun ikke ler, men blir redd. 

Hvorfor stoppet han ikke? Eller stoppet han? Det er uklart. I og med at jeg ikke har tilgang på avhør og etterforskningsmateriale, er det vanskelig å si om dette har vært vurdert. Hvis det er som Ali sier, at han bare fortsatte «spøken» lenge etter at han så hvor redd hun ble, svekker det fortellingen om at det var et rollespill som var ment å være morsomt. 

[…] det å spille overgriper for å være morsom er risikabelt

2. Hvordan kunne en profesjonell komiker ta sånn feil?
Så er spørsmålet: Hvordan kan en profesjonell komiker, en av våre fremste fagpersoner på feltet, som har holdt på med humor i minst 20-30 år, ikke vite forskjellen på humor og hets?  Er ikke humor et fag? Er ikke balansen mellom humor og hets en sentral del av det faget? I forbindelse med en rettssak mot en mann som var tiltalt for hatytringer ble et radioprogram av Atle Antonsen og Johan Golden («Kommisjonen») trukket fram for å bevise at det ikke var snakk om hatytringer. Lagmannsretten skrev da følgende:  

«Innholdet i det som leses er etter lagmannsrettens vurdering svært nedlatende, harselerende og til dels mer krenkende overfor samer. Tiltaltes ytringer kan imidlertid ikke anses vernet av ytringsfriheten fordi det i radioprogrammet ble fremsatt lignende ytringer» (LH-2019-36965) 

Man skulle vel tro at Antonsen har fått med seg den dommen og dermed har gjort seg noen tanker om hvor grensene for hatytringer og humor går. Det er derfor ikke spesielt troverdig at Antonsen prøvde å være morsom. Det er i alle fall ikke troverdig at en edru Antonsen ville ha forsøkt seg på en slik overgrepsspøk uten å trå mer forsiktig og stoppet når det gikk galt. I norsk strafferett skal man bedømmes som om man var edru jf. straffeloven § 25.

Hva er forskjellen mellom Antonsen og Hulsker?

Forfatter og komiker Bernt Hulsker hevdet også hardnakket at hans utsagn, som han ble tiltalt og dømt for, bare var ment som en spøk. Tingretten skrev følgende: 

«Siden tiltalte rett forut for uttalelsene hadde parodiert John Cleese, og både N3 og N1 oppfattet at tiltalte forsøkte å være morsom på en «køddete måte», legger retten til grunn at dette var situasjonen. […] At det forholdt seg slik, er imidlertid ikke relevant […]. Ved den vurderingen skal retten ta utgangspunkt i hva en alminnelig tilhører vil oppfatte […], og her er det verken et show eller en morsom situasjon. […] Retten mener enstemmig at tiltaltes synspunkt om manglende hensikt ikke kan tillegges vekt, fordi tiltaltes hensikt ikke er avgjørende for straffbarheten (TOSL-2022-97205).»  

Tar tingretten feil? De skriver at Hulskers «hensikt ikke er avgjørende for straffbarheten», men i Antonsens tilfelle er hensikten helt sentral. Begge mener de prøvde å være morsomme. Begge blir trodd, men for Hulskers del har det ingen betydning. Hva er forskjellen? 

Utkastelsessituasjon

Den store forskjellen var ifølge Riksadvokaten at Hulsker var i en såkalt «utkastelsessituasjon». Hvorfor kan man ikke være morsom i en utkastelsessituasjon? Hva er det da med en utkastelsessituasjon som gjør at intensjonen ikke teller, men bare effekten? 

Jeg ville kanskje tro at det hadde noe med troverdigheten til den som ytrer seg, altså at når man blir kastet ut, sier man sjikanerende ting fordi man er irritert over å bli kastet ut, ikke bare fordi man prøver å være morsom. Men Hulsker blir trodd. Tingretten sier at de legger til grunn av han prøvde å være morsom. Da faller troverdighetsargumentet, slik jeg ser det, til jorden.

Har dørvakter på jobb krav på et sterkere sjikanevern enn unge damer som er ute på byen, og blir utsatt for rasistisk sjikane av eldre menn? Det er ingenting i ordlyden eller hensikten med straffeloven § 185 som tilsier noe slikt – tvert imot.

At hatytringsvernet er blitt til et «sjikanevern» er noe jeg har vært kritisk til, men når det nå først er blitt slik, må det være likhet for loven. 

Mekanikerdommen

I en sak der man skal vurdere om en fysisk liten og ung dame har blitt forhånet av en fysisk stor og mye eldre mann er det mer naturlig å se hen til mekanikerdommen (HR-2020-2476-A), sammenholdt med togstasjon-dommen (HR-2022-1707-A). Spørsmålet var om en mye eldre mann hadde seksuelt trakassert en ung dame eller om det bare var en spøk. Høyesterett la her vekt på maktforholdet mellom partene for å vurdere om atferden var krenkende. 

Antonsen var en viktig kunde for puben og mye eldre. I utelivsbransjen er det svært viktig å kunne tiltrekke seg de riktige kjendisene. Antonsen må kunne sies å være en svært verdifull kunde for et utested som Bar Boca. At han ikke allerede var kastet ut, til tross for at han var så beruset at han ikke husket noe fra hendelsen, sier noe om hans makt ved den puben. Hennes eneste reelle valgmulighet var derimot å gå, altså høre på Antonsens «du er alt for mørk til å være her».

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.