Nettopp her i Frankrike kan man ikke ta lett på drapstrusler som de som nå er fremmet mot den belgiske antropologen Florence Bergeaud-Blackler. Det vet vi etter drapet på læreren Samuel Paty i 2020. Han hadde vist Muhammed-tegninger i klassen, i en time om ytringsfrihet. 

Islam-forskningens uavhengighet er truet

Franske myndigheter er kjent for å bekjempe islamisme hardt. Det er også det Bergeaud-Blackler gjør i sin bok Le frérisme et ses réseaux. L’enquête (Odile Jacob) – Brorskapet og dets nettverk. Det hun beskriver er Det muslimske brorskapet, verdens største islamistiske bevegelse som oppsto i Egypt for 90 år siden. Hun hevder at brorskapet, godt infiltrert i Europa, sikter mot en generell islamisering basert på Koranen og den muslimske lovgivningen sharia i europeiske land. Eller en «halal way of life». 

Bergeaud-Blackler kommer ikke med løse ideer. Hun har gransket brorskapet i mer enn 30 år, og observert hvordan det møysommelig har infiltrert kulturelle, religiøse og vitenskapelige institusjoner i Europa, ikke minst i Frankrike. 

I den franske forskerinstitusjonen CNRS har hun blitt motarbeidet av sine egne og andre kolleger med forbindelser til brorskapet. Etter mye hets på sosiale nettverk endte det med så konkrete dødstrusler at hun nå er den eneste forskeren i Frankrike med livvakter døgnet rundt. Det er derfor hun ville treffe innenriksministeren. 

Hun mener at islam-forskningens uavhengighet er truet, og at nesten ingen tør forske på dette området mer. Frankrikes fremste islam-spesialist, Gilles Kepel som har skrevet forord til boken, skal snart gå av med pensjon og vil etterlate seg et stort tomrom. Hun får støtte av 800 akademikere i et opprop. 

Innflytelse i Norge og Sverige

Boken er en torn i øyet på mange, og Bergeaud-Blackler må nok leve med politibeskyttelse en lang stund. Har vi europeere vært blinde, og latt muslimbrødrenes innflytelse gå for langt? 

I Norge er det ikke lenger en hemmelighet at brorskapet, eller organisasjoner som står dem nær blant annet i Kuwait, har bidratt til finansiering av moskeer i flere norske byer […]

I Norge er det ikke lenger en hemmelighet at brorskapet, eller organisasjoner som står dem nær blant annet i Kuwait, har bidratt til finansiering av moskeer i flere norske byer, og især Rabita i Oslo. Noe lederen selv, Basim Ghozlan har vedgått. 

I Sverige er brorskapets innflytelse enda større, ja systematisk. Studieforbundet Ibn Rushid, med påviste koplinger til brorskapet, fikk nettopp 1,1 millioner svenske kroner fra svenske skattebetalere. Brorskapet, med mer eller mindre skjulte støttespillere har mer enn 100 millioner medlemmer.  De utnytter selvsagt den berettigede kampen mot islamofobi for alt den er verdt. Det diskuterte deres representanter med president Biden i Det hvite hus 7. mai, noe som viser hvor betydelige de er. 

Et nytt kalifat – i stor målestokk

Bergeaud-Blacklers bok er et velkomment bidrag til økt kjennskap om dem og hvordan de systematisk jobber for større og større innflytelse, ofte via sosiale institusjoner og/eller under dekke av veldedighet. Det er ikke for ingen ting at truslene mot forfatteren tas på alvor: «Det muslimske brorskapet er et aktivt system som tar sikte på å samle alle komponentene i islam for å oppnå et globalt islamsk samfunn. Det er et prosjekt brorskapet aldri har lagt skjul på. Målet er at samfunnet skal bli sharia-kompatibelt og til slutt helt islamsk», skriver hun. Med andre ord et slags nytt kalifat. I mye større målestokk enn IS forsøkte seg på. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.