Ytringer

Vi må ikke slutte å snakke om hat!

«Å stå opp mot rasisme og hat er ikke forbeholdt folk med minoritetsbakgrunn», skriver Ole MAA
Foto : PlusPNG
«Jeg lagde en sang om alle de vakre, unike og ulike menneskene jeg kjenner, møter og ser i Oslo. Ikke visste jeg at budskapet i sangen min skulle bli møtt med en tirade av hatefulle og rasistiske meldinger.»
0Shares
Avatar

Latest posts by Sanger og musiker Ole MAA (see all)

«Du kan dra til helvete med dette multikulturelle pisspreiket, du er en trussel mot vesten, dritthode!»

«Europa for europeere!»

«Jeg liker virkelig ikke når min kultur, rase, mitt folk og religion er truet av multikulturalisme som dere neoliberale promoterer.»

Jeg som norsk, hvit mann har også et ansvar for å stå opp mot hat og rasisme

Da jeg mottok disse kommentarene på budskapet i sangen min ”Hundre Mann”, ble jeg først satt ut, og kjente frykten komme krypende.

Etter noen runder med meg selv, bestemte jeg meg for å ikke la frykten vinne, men heller stå opp mot hatet og dele mine tanker og blottlegge kommentarene på sosiale medier. Og det skapte et herlig engasjement!

Vi må ikke slutte å snakke om hat
Jeg skjønner ikke hva vedkommende mener med at Europa skal være for europeere, når samfunnet er så sammensatt og mangfoldig i Norge alene.

At jeg er en trussel mot Vesten, skjønner jeg heller ikke. Vedkommende uttrykker i en av kommentarene sine at han eller hun daglig blir angrepet av mennesker med andre kulturelle bakgrunner. Da må jo disse også være en trussel mot Vesten, i tillegg til meg, og alle andre som tenker som meg. Og da blir det veldig mange trusler mot Vesten til slutt.

Hva ønsker vedkommende å oppnå med å spre hat? Kanskje ønsker han eller hun at jeg skal slutte å lage musikk og slutte å fronte budskapet mitt. Eller få flere med på hatet sitt. Eller få meg til å tie.

Jeg får derimot lyst til å synge og danse hjertet mitt ut og belyse hatet mer enn noen gang. Jeg vil ikke la et stakkars nettroll sette en stopper for det jeg tror på.

Den dagen vi slutter å snakke om hat, vinner hatet.
Det er eksempler på unge stemmer i dagens Norge som mottar hat, trusler og rasistiske ytringer. For eksepmel Lan Marie Berg, den unge, kvinnelige byråden for miljø og samferdsel i Oslo, som jobber for et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Hun må bo på hemmelig adresse og ha sikkerhetsvakter og privatsjåfør grunnet hat og trusler. Dette tror jeg kan virke avskrekkende på andre unge håpefulle som vil inn i politikken, eller som vil ytre seg i samfunnet. Jeg tar avstand fra det hatet og de truslene hun mottar og mener det er viktig at jeg sier høyt at jeg ikke synes det er greit.

Kollektivt ansvar å heve stemmen mot hat
Å stå opp mot rasisme og hat er ikke forbeholdt folk med minoritetsbakgrunn. Jeg som norsk, hvit mann har også et ansvar for å stå opp mot hat og rasisme og vise folk rundt meg at dette ikke er greit. Det er ikke noe noen burde føle seg for gode for eller for privilegert for.
Det er en kamp alle må kjempe sammen.

Jeg ønsker meg et samfunn der vi mennesker aksepterer hverandres ulikheter og gir kommende generasjoner troen på at vi kan leve side om side, til tross for våre forskjeller. Hatere vil si at dette er en klisjé. Men vi må ikke være redde for å stå opp mot de som vil kneble oss med frykt hat og rasisme.

Jeg blir daglig beriket av å møte forskjellige mennesker med ulik bakgrunn. Det gir meg troen på at vi beveger oss i riktig retning, og jeg lurer ofte på hvilken stein hatefulle nettroll gjemmer seg bak i hverdagen.

Jeg vet det er mange som tenker og føler det samme som meg og det jeg setter ord på her, og hvis min stemme kan fremme dette budskapet bare litt mer, selv om det ikke er noe nytt, så er det noe jeg bare må gjøre. For trangen inni meg til å gjøre det har aldri vært sterkere.