- Hvem bryr seg om Palestina? - 11.12.2023
- Jeg savner meg | Jutta Vanessa Tørkel - 30.04.2023
For noen år siden markerte sirkulasjonen av emneknaggen #Palestina angår ikke meg i arabiske stater en grenseoverskridelse av svik og fornektelse; men sant er det jo: Hvem bryr seg om Palestina? Hvem har noen gang brydd seg om Palestina? Palestinas historie er en historie om svik og fornektelse.
Konflikten i Palestina har sjelden ført til konkrete inngrep verken fra FN eller mektige land – tvert imot, begge har akseptert handlinger som de aldri ville ha akseptert ellers. FN sender fredsbevarende styrker i alle mulige konfliktområder, men ikke til Palestina, som blir ansett som det verste?
Ikke religiøs konflikt
Jeg har alltid lurt på at om palestinerne ville ha vært en kristen minoritet, stuet sammen på et alt for lite område, fratatt deres land, eiendom og grunnleggende rettigheter av en muslimsk majoritet, hva hadde da blitt resultatet? Men dette blir helt feil, fordi dette ikke er en religiøs konflikt.
Denne konflikten startet ikke først i 1948, men allerede i 1897, da en gruppe mennesker (sionistene) bestemte seg for å jobbe utrettelig for å etablere sin egen stat på land som var tapt grunnet romersk (ikke muslimsk) erobring for over 1900 år siden. Er dette det eneste tilfellet gjennom historien der folk ble drevet fra landet sitt? Langt ifra. Siden menneskenes begynnelse har de flyttet og spredd seg over hele verden, fra rund 3 000 f.Kr har folkegrupper flyttet på seg og fortrengt andre folkegrupper i Europa og Midtøsten i stor skala. Hva skjer hvis andre får ideen om å kreve land tilbake som de bebodde noen årtusener før?
Landoppkjøp i og innvandring til Palestina startet umiddelbart. I etterkant av første verdenskrig delte de europeiske seiersmakten opp verden seg imellom, og Palestina kom under britisk mandat – motvillig, ingen ville ha problemområdet Palestina. Ingen brydde seg om Palestina eller arabere, som var til stede på Versailles fredskonferanse med Lawrence of Arabia ved sin side. De hadde en drøm om at Wilsons 14 punkter også skulle gjelde for dem – for en formastelig arrogant ide!
Storbritannias rolle
I mellomkrigstiden spilte Britene med høy imperialistisk innsats og Balfour-erklæringen, som støttet etableringen av Israel, var i strid med Britenes egen Sykes-Picot-avtalen og Ḥusayn-McMahon-korrespondanse. Storbritannia gjorde lite for å stoppe den enorme jødiske innvandringen til Palestina, som steg fra 9% til 27% på et tiår. De stoppet heller ikke oppkjøpet av enorme landområder fra den arabiske urbefolkning. Sionistene hadde sin egen paramilitær organisasjon Haganah, og deres mer eller mindre defensiv holdning førte i 1931 til en splittelse og dannelse av den militante gruppen Irgun, mest kjent for terrorangrepet på King David Hotel. Ingen stilte opp for palestinerne, selv da Peel – Commission i 1937 foreslo en deling, med konsekvenser for palestinerne som i dag ville bli kalt etnisk rensing.
Da staten Israel ble etablert i 1948, måtte over 750 000 palestinere flykte fra hjemmene sine og ble evige flyktninger.
Apropos etnisk rensing – har palestinerne noe som helst med Holocaust å gjøre? Nei.
Pogromer og Holocaust har vært forbehold vestlige, europeiske land. Likevel måtte palestinerne ta konsekvensene, kanskje mer enn noen annen. Sionistene fikk endelig sin drøm realisert – selv om de fleste jøder per i dag fremdeles bor utenfor Israel.
Da staten Israel ble etablert i 1948, måtte over 750 000 palestinere flykte fra hjemmene sine og ble evige flyktninger. Derfor har retten til å returnere til sine hjem vært et viktig krav, likeledes erstatningen for tapt eiendom, som aldri ble betalt til palestinske flyktninger – selv om begge er nedfelt i FNs resolusjon 194. Siden 1948-flyktningene dør av alder og rettighetene nektes deres etterkommere, er dette problemet snart løst; hvor praktisk for alle at dette irriterende problemet bare forsvinner av seg selv.
Sviktet av det internasjonale samfunnet
Forsvinne gjorde også palestinerne som en politisk enhet. 1967-krigen reduserte det tidligere land kjent som Palestina til et minimum av sitt område. Mer alarmerende var Golda Meir’s påstand fra 1969 om at det ikke fantes palestinere, og FN-resolusjon 242 slettet Palestina fra kartet for alltid. Borte. Vekk. Ingen stat, ingen land, ingen folk, ingen rettigheter og ingen hjem å vende tilbake til for flyktningene. Fornektelsen og sviket fra det internasjonale samfunnet førte til en radikalisering og tvang palestinerne til å bringe rettferdighet overfor deres sak med alle mulige midler.
Det har vært flere palestinske opprør og Intifada, men dette har alltid vært David mot Goliat; vennligst sammenlign i alle disse opprørene antall dødsfall, sårede og våpen på begge sider! Det er sjokkgranater og tåregass mot steiner, det er tunge raketter mot for det meste hjemmelagde raketter. Antall omkomne ved siste eskalering i 2021 var over 200 drepte og over 1500 sårede palestinere med nesten ingen helsetjenester; og 10 drepte israelere. Status per i dag 03.desember er 15500 drepte palestinerne mot 1200 israelere.
Gjennom årene har Israel fratatt palestinerne mer og mer, både land og menneskerettigheter, og i dag holdes palestinere i små, sterkt bevoktede områder på Israels nåde, hvor de prøver å leve sine liv. Både WHO, FN, Leger uten grenser m.m. har påpekt de umenneskelige forholdene i den daglige livskampen for palestinerne. Men hvem bryr seg?
Alliansebygging
Inntil nylig var arabiske land de eneste som støttet opp om Palestinerne, og Trumps lumskeste fortjeneste er ikke anerkjennelse av Jerusalem som Israelsk hovedstad og flytting av ambassaden dit i 2017/8, men opprettelse av diplomatiske forbindelse mellom flere arabiske stater og Israel. Dermed mistet palestinerne de fleste av de få støttespillerne de noensinne har hatt. Nå er det sannelig ingen som bryr seg.
(Det er på tide å spørre seg hvorfor ingen bryr seg, hvorfor ingen stat reagerer på lik linje de ville ha reagert ved tilsvarende brudd på folkeretten, humanitærretten i krig, eller enhver internasjonal lov eller avtale gjennom alle tiår. At en part i konflikten har blitt utsatt for det verste og ikke sammenlignbare genocid i historien anerkjenner jeg i aller høyeste grad. Men det var ikke palestinerne som utførte Holocaust. Holocaust har ingenting med det som skjer nå å gjøre. Likevel nevnes Holocaust jevnlig fra Israelsk side så snart konflikten eskalere eller det kommer kritikk – og alle forstummer.)
Svik, fornedrelse, urettferdighet fører ikke til dialog og fred, men avler bare mer hat og vold. Forutsetning for en løsning på konflikten er først og fremst anerkjennelse av palestinerne som mennesker og et folk, som har rettigheter på lik linje med alle andre mennesker og folk. Det er jo mennesker vi snakker om, eller?
