Ytringer

Samer og grønlendere med felles opplevelser

Inga Hansen forteller om hvordan oppvekst på Grønland gir gjenklang i hennes nye tilværelse i Finnmark.
Foto : Yousense
Utdannelse på høyskole i Finnmark vekker minner fra grønlandsk barndom – Inga Hansen forteller om de mange parallellene hun opplever fra sin egen grønlandske barndom under sitt opphold i Kautokeino. 
0Shares
Avatar

Latest posts by Inga Hansen, grønlandsk TV-reporter, nå student i Kautokeino. (see all)

Samer og grønlendere har noe til felles. Vi har mange områder vi kan sammenlignes på. Flere forskjellige ord i samisk og grønlandsk er like, med samme meninger: Kamiit-Gapmagat (kamiks), Mannik-Manni/mannok (egg), Uatsi (vent senere) og apisseq-Biesse (der hvor bjørnene overvintrer).

Ante– den norske TV-serien som berørte hjerter i flere land
Det er lang avstand mellom Sápmi [red. anm.: de samiske områdene nord i Norge, Sverige, Finland og Russland] og Grønland. På Grønland har vi ajaajaa, og i Sápmi joik. Joik i filmen Sami-blodminner om ajaaja-sangen fra Grønland. På 1970-tallet så vi på Grønland også TV-programmer som den norske serien Ante, og som barn var vi veldig interesserte i å se et land som også har snø, der menneskene, som oss, gikk på ski. 

Så som grønlender kan jeg gjenkjenne skolens bygninger i Kautokeino, fordi jeg husker dem fra TV da vi såAntepå barne-TV. Jeg husker også da Ante flyktet fra internatet, på langrennski. Selv om vi bodde isolert på en øy, kunne vi følge TV-sendinger fra den store verden. 

Jeg husker da Ante flyktet fra internatet, på langrennski. Selv om vi bodde isolert på en øy, kunne vi følge TV-sendingene om Ante fra Norge.

Alta-opprøret – lyd og bilder som setter spor i oss
Og på 1970-tallet da det var internasjonalt Melodi Grand Prix, var det en norsk same som var med, og fortsatt i dag kan vi synge: Hei hei, Sámiid ædnan. Vi har ikke lært om samene på skolen, men på slutten på 1970-tallet kunne vi høre om Alta-demonstrasjonene via radiosendinger. 

Da unge teaterskuespillere fra Tukaq kom tilbake fra sin tur til Sápmi, ble vi fascinert av deres klær, spesielt Kero-støvler og lange anorakklignende gáktier (samedrakter). Deres sang: Nuanneq Niperput,som også er en joik, ble en sang vi hørte mye i radioen. Alle grønlendere kan synge sangen i dag og den finnes i en av våre sangbøker. 

Samisk i verden
En av de eldste sangene grønlendingene kan synge er en sang om Ole Nilsen Ravna som, sammen Samuel Balto, krysset innlandsisen med Fridtjof Nansen i 1888. Når jeg var i lære for innfødte journalister, om «indigenous journalism», hos FN i New York, sang jeg med en kollega fra Grønland, sangen «Ravdna utoqannguaq». Ravdna var en søt gammel mann, fortalte en deltaker. Det var bestefaren hans, og han sang melodien som joik på samisk måte. En fin opplevelse i New Yorks overfylte gater. Sangen er i vår sangbok, og alle grønlendere kjenner den. 

Så i over 150 år har grønlendingene sunget hejolelålålå! Danmark har hatt Norge og Grønland som kolonier, og Danmark har forlatt noen verktøy som samene og grønlendingene fortsatt bruker i dag, for Sápmi og grønlendingene deler stolen i FNs opprinnelige People’s Forum når det er et permanent forum. 

Gjenklang 
Som student ved Sámi Allaskuvla-unversitetet lærer jeg noe fra det samiske folk. Og det rører meg noen ganger. Også når jeg leser bøker fra Gáldu kompetansesenter for urfolks rettigheter, har jeg, i forbindelse utdanning, lest magasiner som gjenspeiler vår livsstil på Grønland. 

For i våre medier sammenligner vi grønlendingenes kultur med Danmark. Nå bor jeg i Kautokeino, hvor nesten alle snakker samisk. Det er litt som å være Qaqortoq, på Syd-Grønland, hvor jeg kommer fra. Jeg har også bodd mange år i Nuuk, Grønlands hovedstad, hvor jeg tok utdanning og jobbet som journalist for Grønlands TV-avis. Vi fra Grønlands TV-avis har samarbeidet med NRK Sápmi TV og andre urfolks TV-kanaler. På Grønland kan vi se kringkastinger fra ulike TV-kanaler. Når vi arbeidet med noe til Qanorooq-TV-nyhetene om samiske og kanadiske indianere, reagerte TV-seerne veldig positivt. Grønlendingene er veldig interessert i andre land, men de er enda mer interessert i TV-programmer som kommer fra Danmark. Og Grønlands TV er i Nuuk, og det er dyrt å reise til andre steder. Der er ingen veier som forbinder stedet med andre byer eller bygder, så vi kan ta fly eller båt.  

Barndomsminner
Det er en fra Syd-Grønland som har gått på reindriftskolen i Kautokeino, Ole Kristiansen, og han har et belte med kniv hengende i siden. Da jeg kom til bensinstasjonen i Kautokeino for første gang, så jeg menn med slike belter og kom på at dette har jeg også sett som barn. 

En gang i måneden på Allaskuvla har vi ulike temaer, i morgen er det gákti-dag (kofte-dag), og elevene og lærerne må bære kofte.En gang imellom er det også noen i Allaskuvla som joiker og det minner jo litt om ajaajaafra Grønland. De vil opprettholde samisk kultur i hverdagen. På Allaskuvla kan du også lære noe om deres duoji (sløyd), og du kan bli master i deres håndarbeid eller ta en doktorgrad. 

1500 gjester og 20 reinsdyr – en festival utenom det vanlige
Samene i Finland, Russland, Sverige og Nord-Norge kan snakke med hverandre på sitt språk, men sørsamisk er et annet språk. Ved hjelp av gákti(samedrakten) kan man se hvor samene kommer fra.

Kjente joikere, som Mari Boine, opptrer ofte i gákti.

På Grønland bruker vi smykker av hvalrosstann og hvalers knokler. Når du er på festival med samene, kan du se at de bruker sølv som smykker.

Når der er bryllup, kan det være 1500 gjester, og det serveres da gjerne opp til 20 reinsdyr til middag!