Kamzy Gunaratnam ledet dette året 17. mai-komiteen i Oslo. Hun takker blant andre Rubina Rana, og hennes arbeid, for at dette var mulig. «Rana ble hetset og fikk drapstrusler, men likevel hun sto i det og gikk foran», forteller Gunaratnam
Foto: Niklas Mørkland, =Oslo
Når 17. mai-feiringen har dabbet av, kan det være godt å huske en av de som viet hverdagen til å gjøre den fargerike festdagen til det den er blitt. 

Denne teksten er hentet fra Kamzy Gunaratnams Facebook-side, med hennes tillatelse.

I år var jeg så heldig å være leder av 17. mai-komiteen i Oslo, og jeg vil gjerne fortelle om en kvinne som har gått foran – både i barnetoget på 17. mai og som kvinne med flerkulturell bakgrunn. 

Fikk drapstrusler
Rubina Rana var ikke bare den første kvinnelige med pakistansk bakgrunn som ble valgt inn i Oslo bystyre, men også den første med flerkulturell bakgrunn som ledet 17. mai-komiteen her i Oslo. Da hun i 1999 skulle lede 17. mai-komiteen og gå foran i barnetoget opprørte det enkelte så mye at hun ble både hetset og fikk drapstrusler. Likevel sto hun i det og gikk foran, både i toget og på så mange andre måter.

Hver dag møter jeg mennesker som heier på det nye Norge, det nye Oslo og vår felles fremtid.

Mange heier på det nye Norge
Det at Rubina har orket å trosse sjikane, hets og trusler, har gjort det lettere for meg å lede 17. mai-komiteen nå 20 år senere. Noen vil kanskje mene at vi i disse tider beveger oss i feil retning. At vi blir mindre tolerante. Slik ser ikke jeg det. Hver dag møter jeg mennesker som heier på det nye Norge, det nye Oslo og vår felles fremtid. 

Takk, Rubina
Etter en lengre tids kamp mot sykdom, måtte Rubina i 2003 gi tapt. Tre år senere fikk hun sin egen gate oppkalt etter seg på Grønland for sin kamp for svake grupper og innsats for god integrering.

Tusen takk, Rubina. Takk for at du orket.