Dette innlegget er refleksjon rundt innlegg til Sylvi Listhaug (Frp) I AftenpostenAftenposten.
Debatten om innvandring og kriminalitet i Norge har lenge vært preget av sterke følelser, polarisering og politisk spill. Spesielt når det gjelder grupper som asylsøkere fra Somalia, har deler av det politiske spekteret, som Fremskrittspartiet (FrP), brukt statistikk for å understøtte argumenter om økt kriminalitet og problemer med integrering. For å skape en konstruktiv og kunnskapsbasert debatt, må vi analysere statistikkene nøye, sette dem inn i en bredere kontekst og forstå hvordan retorikk kan bidra til splittelse.
Ankomststatistikk: Hvem dominerer asylankomstene?
I de siste årene har antallet asylsøkere i Norge gått jevnt ned sammenlignet med tidligere år. Ifølge Utlendingsdirektoratets (UDI) statistikk har antallet asylsøkere fra Somalia falt markant siden 2019, og de er ikke lenger blant de største gruppene som ankommer Norge. I 2023 var det asylsøkere fra Syria og Afghanistan som utgjorde de største andelene av asylsøknadene, noe som gjenspeiler de humanitære krisene i disse regionene (UDI, 2024). Dette viser at narrativet om en stor og vedvarende tilstrømning av somaliske asylsøkere ikke stemmer.
Mange av de somaliske flyktningene som kom til Norge tidlig på 2000-tallet, har nå barn som er født og oppvokst her. Disse barna regnes som norske statsborgere. Statistikk fra SSB viser at kriminalitet knyttet til norskfødte barn av innvandrere ofte slås sammen med statistikken for foreldrene deres. Dette gir et skjevt bilde av virkeligheten (SSB, 2024).
SSB og kriminalitetsstatistikk: Differensiert analyse kreves
Statistikk kan aldri stå alene; den må alltid analyseres i kontekst. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug har brukt tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å vise til en overrepresentasjon av kriminalitet blant enkelte innvandrergrupper. Tallene viser at unge menn fra Somalia har høye siktelsestall i enkelte byer som Oslo, men nyansene mangler i fremstillingen. For det første må vi forstå hva som menes med “siktelser per innbygger” – mange av disse skyldes at noen få personer står for et stort antall lovbrudd. Dette skaper en skjevhet som rammer hele gruppen (SSB, 2024).
For det andre er det lite hensiktsmessig å trekke konklusjoner uten å inkludere sosioøkonomiske faktorer. Forskning viser at fattigdom, sosial marginalisering og manglende tilgang til arbeidsmarkedet ofte driver ungdom mot kriminalitet. En annen viktig faktor er alder; ungdom i alderen 15-24 år er generelt overrepresentert i kriminalstatistikken, uavhengig av etnisk bakgrunn (Frønes, I. og Strøm, B. (2020). Ungdom, marginalisering og kriminalitet. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Polariserende retorikk og politiske motivasjoner
Sylvi Listhaugs debattinnlegg, som peker på æreskultur og ukultur som hovedårsaker til kriminalitet blant innvandrere, ignorerer mye av forskningen på feltet. Samtidig bidrar det til å fremme et polarisert bilde av innvandrere som en homogen gruppe med problematiske holdninger. Det er verdt å merke seg at denne retorikken ofte intensiveres i valgperioder, noe som kan tyde på at det er en kalkulert strategi for å mobilisere velgerbasen.
Æreskultur og ukultur som hovedårsaker til kriminalitet blant innvandrere, ignorerer mye av forskningen på feltet
Når man peker på spesifikke grupper, som somaliske menn, uten å fremheve de mange vellykkede eksemplene på integrering og bidrag til det norske samfunnet, skapes det et skjevt bilde. Vi må også huske at barn som fødes og vokser opp i Norge, juridisk sett er norske. Å bruke deres statistikker for å fremstille “integreringsproblemer” blir derfor misvisende.
Veien videre: En kunnskapsbasert tilnærming
Hvis vi skal styrke tryggheten, slik Listhaug hevder, må vi fokusere på tiltak som faktisk adresserer de underliggende årsakene til ungdomskriminalitet. Dette innebærer bedre integreringstiltak, skape flere arenaer for deltakelse i arbeidsmarkedet og fritidsaktiviteter for unge med innvandrerbakgrunn, sosial inkludering dvs. motarbeide diskriminering og fordommer som bidrar til marginalisering og til slutt uforme politikk basert på omfattende og nyansert forskning som inkluderer alle relevante faktorer.
En åpen og konstruktiv debatt krever at vi slutter å bruke statistikk som et politisk våpen og heller jobber for en felles forståelse av utfordringer og løsninger. Kun på denne måten kan vi sikre et trygt og inkluderende samfunn for alle.
Referanser:
- UDI (2024). Asylsøknader etter statsborgerskap, aldersgruppe og kjønn 2024.
- UDI (2024). Asylvedtak etter statsborgerskap og utfall 2023.
- SSB (2024). Statistisk sentralbyrå.
- Frønes, I. og Strøm, B. (2020). Ungdom, marginalisering og kriminalitet. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
