
Foto: Privat
Pakhshan Azizi: Straffet for humanitært arbeid
Pakhshan Azizi, 40 år gammel, har viet sitt liv til humanitært arbeid. I over et tiår hjalp hun kvinner og barn som hadde flyktet fra den væpnete gruppen IS i Nordøst-Syria og Irak. Hun jobbet med organisasjoner som Kurdisk Røde Halvmåne og leverte livreddende hjelp. Til tross for dette har iranske myndigheter dømt henne til døden for «væpnet opprør mot staten», en anklage uten grunnlag.
Azizi ble arrestert i august 2023 og holdt i isolasjon i det beryktede Evin-fengselet. Hun ble utsatt for tortur og mishandling for å tvinge frem en falsk tilståelse. Rettssaken mot henne var preget av brudd på grunnleggende rettssikkerhet, og anklagene mot henne er basert på fredelige handlinger, inkludert hennes humanitære arbeid og tidligere protester for kurdiske rettigheter.
Varisha Moradi: Stemmen som trues med stillhet
Varisha Moradi, en kurdisk aktivist fra Sanandaj, er også dømt til døden etter anklager om tilknytning til en opposisjonsgruppe. Hun ble arrestert i august 2023 og dømt av dommer Salavati, kjent for sine harde dommer mot politiske fanger. Rettssaken manglet alle rettssikkerhetsprinsipper – Moradi fikk verken forsvare seg selv eller bruke advokater.
Som mange andre kurdiske aktivister har hun blitt målskive for regimets kampanje mot opposisjon. I protest mot den urettferdige behandlingen gikk hun til sultestreik, noe som kastet et kraftig lys på undertrykkelsen hun står overfor. Selv om hun avsluttet streiken etter 20 dager, er hennes kamp en kraftig påminnelse om regimets forsøk på å stilne stemmer for frihet og rettferdighet.
Systematisk undertrykkelse av kurdere og kvinner
Sakene til Azizi og Moradi er ikke unike. Etter de landsomfattende protestene i 2022, utløst av Jina (Mahsa) Aminis død i moralpolitiets varetekt, har regimet intensivert forfølgelsen av kurdiske aktivister og kvinner. Slagordet «Jin, Jiyan, Azadî» (Kvinne, liv, frihet) har blitt et mektig symbol på motstand, men også en trussel mot regimets kontroll.
Slagordet «Jin, Jiyan, Azadî» (Kvinne, liv, frihet) har blitt et mektig symbol på motstand, men også en trussel mot regimets kontroll.
Kurdiske kvinner som Azizi og Moradi er blant de mest sårbare målene. Regimets dødsdommer er et middel for å skremme andre fra å kjempe for frihet og rettigheter. Likevel er deres motstand en inspirasjon som runger langt utenfor Irans grenser.
Hva kan gjøres?
Det internasjonale samfunnet kan ikke lenger stå stille. Norge, som har en sterk tradisjon for å forsvare menneskerettigheter, må bruke sin stemme til å kreve handling. Iranske myndigheter må presses til å oppheve dødsdommene, og det må innføres sanksjoner mot de som er ansvarlige for menneskerettighetsbruddene.
Internasjonal oppmerksomhet er en av de få mekanismene som kan redde livene til kvinner som Azizi og Moradi. Historien har vist at global fordømmelse og diplomatiske tiltak kan tvinge regimet til å revurdere dødsdommer.
En appell til handling
Pakhshan Azizi og Varisha Moradi er ikke forbrytere. De er modige kvinner som har viet sine liv til å hjelpe andre og kjempe for rettferdighet. Hvis vi forblir passive, vil deres liv gå tapt i et system som ser humanitært arbeid og frihetskamp som trusler.