Norskkunnskaper er avgjørende for å lykkes på det norske arbeidsmarkedet. I dagens globaliserte verden er det stadig viktigere å kunne kommunisere på flere språk, og i Norge er norsk det primære språket som brukes i arbeidslivet. Uansett hvilken bransje man jobber i, vil norskkunnskaper være en stor fordel for å kunne kommunisere effektivt med kolleger og kunder, forstå norske lover og forskrifter, og integrere seg i norsk arbeidskultur.
En god veiledning og passende tid vil føre til bedre læring av det norske språket. Flyktninger som kommer til Norge, hvis de får hjelp fra starten av, kan bli en god ressurs for samfunnstjeneste.
Flyktninger som kommer til Norge, hvis de får hjelp fra starten av, kan bli en god ressurs for samfunnstjeneste
Rizgar Ahmed kom som flyktning til Norge i slutten 1999, helsesjekken ble gjort på Tanum Transitt mottak. Etter mer enn 16 års arbeid innen ulike helseområder i byene Lillehammer og Oslo, returnert til Bærum Kommune 2016 og fått fast jobb på samme sted som han første gang ble tatt helsesjekk da han kom til Norge i 1999. Nå jobber han som sykepleier på Flyktningkontoret/Migrasjonshelse i Bærum og helsekartlegger ny ankomne flyktninger som bosettes i Kommunen.
Kort programtid for flyktninger i introduksjonsprogrammet har store konsekvenser!
Stortinget vedtok ny lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid som gjelder fra 1. januar. 2021. I tillegg til opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, innføres det to nye elementer; Livsmestring i et nytt land og Foreldreveiledning.
For flyktninger som kom til Norge etter 01.01.21 vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år, med mulighet for forlengelse, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål. Flyktninger som ikke har videregående skole eller høyere utdanning fra hjemlandet, får lengre tid i programmet enn de som allerede har formell utdanning.
Tidspress før programstart for både flyktninger og ansatte i Flyktningetjenesten.
Flyktningetjenestene i kommunene opplever store utfordringer knyttet til kvalifisering av flyktninger med helseutfordringer. En grunnleggende utfordring er det tidspresset som den tidligere introduksjonsloven og spesielt den nåværende integreringsloven legger opp til. Flyktninger må starte introduksjonsprogrammet senest tre måneder etter ankomst, og i løpet av denne tiden må mye organiseres. Flyktninger er opptatt med møter hos politi, barnehager, skoler, boligkontor og helsetjenesten. Særlig familier med barn har mange forpliktelser i den første tiden etter at de har blitt bosatt i en ny kommune. Også ansatte i norske kommuner opplever tidspress før programstart. Arbeidet innebærer samarbeid og koordinering med andre aktører og flere lovpålagte oppgaver som må gjennomføres innen gitte tidsfrister. Nytt i lovverket er for eksempel karriereveiledning, som gjennomføres av en ekstern aktør og deretter integreres i arbeidet med flyktningenes individuelle plan, som utarbeides av flyktningetjenesten og deltakeren i programmet. De obligatoriske oppgavene og tidsfristene som preger arbeidet kan begrense mulighetene for å sette av tilstrekkelig med tid til å avdekke helseutfordringer. Det gjør det igjen vanskelig å finne hensiktsmessige løsninger for å tilrettelegge i kvalifiseringsplanen, som tar tid å avdekke helseutfordringer blant flyktninger, og det tar tid å tilrettelegge introduksjonsprogrammet etter helseutfordringene.
Helseutfordringer:
Helseutfordringer og konsekvenser Flyktninger, uansett landbakgrunn, har høy forekomst av både somatiske og psykiske helseutfordringer. Eksisterende kunnskap og erfaringer fra kommunene peker på helseutfordringer som en av flere faktorer som påvirker deltagelsen i introduksjonsprogrammet negativt, samt mulighetene for å komme i arbeid etterpå. Kommunene opplever også en økning i bosetting av flyktninger med mer komplekse (helse)utfordringer. Kort programtid ser ut til å være svært uheldig for flyktninger med helseutfordringer. Både tjenesteapparatet rundt flyktningene og flyktningene selv ser behov for lengre programtid – og deltid – dersom flyktningene opplever egne helseutfordringer, eller at familiemedlemmer har helseutfordringer.
Med andre ord er det vanlig at flyktninger starter i introduksjonsprogrammet uten at helseutfordringene deres er avdekket og avklart, og uten at det var muligheter for å finne gode løsninger for tilrettelegging.
Rizgar Ahmed har vært på Stortinget for å løftet problemstillingene med den nye loven til beslutningstakere og inn i politikken.
