Foto: FlePsy
Siden 2021 har jeg skrevet om behovet for en ny læreplan i engelsk, tilpasset nyankomne og nylig ankomne elever med utilstrekkelige engelskkunnskaper. I fjor så det ut til at Utdanningsdirektoratet kanskje var i ferd med å bevege seg i denne retningen. Mange som arbeider med denne elevgruppen, ble derfor forsiktig optimistiske.
Den tilpassede læreplanen kom imidlertid ikke. I stedet har Kunnskapsdepartementet besluttet å endre strukturen i norsk og engelsk på yrkesfag. Omleggingen begynner 1. august 2027. Elevene som starter på Vg1 i skoleåret 2027–2028, skal ha norsk på Vg1 og engelsk på Vg2.
Det positive er at elevene får konsentrere seg om norsk og de øvrige fagene det første året. Det kan gi dem et bedre faglig grunnlag før de møter kravene i engelsk.
Engelskfaget må tilpasses – ikke bare flyttes
Å flytte engelskfaget løser likevel ikke det grunnleggende problemet. Mange nyankomne elever vil fortsatt stå i fare for å stryke fordi avstanden mellom forkunnskapene deres og kravene i læreplanen er for stor.
Å flytte faget gir elevene mer tid, men endrer ikke kravene de skal vurderes etter.
For mange av disse elevene kan det å slippe å bli trukket ut til skriftlig eksamen oppleves som å vinne i lotto. Mine erfaringer fra de siste årene viser at en sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk kan bli en nærmest uoverkommelig hindring for elever som begynner med svært begrensede engelskkunnskaper.
Store forskjeller mellom skolene
Tilbudet til denne elevgruppen varierer betydelig fra skole til skole. Det avhenger blant annet av skolenes økonomi, bemanning, kompetanse og mulighet til å tilpasse undervisningen.
Konsekvensen er at elevenes muligheter til å lykkes kan bli bestemt av hvilken skole de går på. En slik variasjon utfordrer målet om et likeverdig opplæringstilbud i norsk skole.
Kan bidra til raskere integrering
Samtidig har den offentlige debatten om integrering blitt skarpere. En bedre tilpasset læreplan i engelsk kan bidra til at flere nyankomne elever fullfører videregående opplæring og kommer raskere videre til arbeid eller høyere utdanning.
En tilpasset læreplan kan gi flere en reell mulighet til å fullføre videregående opplæring.
Det er ikke elevenes ansvar alene at integreringen tar tid. Ansvaret ligger også hos beslutningstakerne, som etter flere år fortsatt ikke har innført tilstrekkelige tiltak for denne gruppen.
Det er ikke for sent å handle. Utdanningsdirektoratet kan fortsatt utvikle den etterlengtede læreplanen i engelsk.
