Integrering handler også om frihet 

Derfor er vi enige med Sarah Gaulin i at arbeidet for å sikre alles rett til å leve sine liv i frihet fra negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og tvangsekteskap er en viktig del av integreringen. Men kritikken i hennes innlegg i Aftenposten 15. september – at IMDi nylig presenterte et bilde av integrering uten å løfte frem disse utfordringene – stemmer ikke.  

Det å bidra til å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er en viktig del av IMDis samfunnsoppdrag. Det er også et sentralt tema i vår årlige rapport ««Hvordan går det med integreringen i Norge – Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2026», hvor negativ sosial kontroll utgjør et eget kapittel, og der både omfang, utsatte grupper og konsekvenser beskrives. 

Disse temaene ble også viet oppmerksomhet under rapportlanseringen 27. august. 

Det er altså ikke slik at disse problemstillingene er fraværende fra IMDis kunnskapsgrunnlag. De er en viktig del av det, både i IMDis årlige rapport om status for integreringen i Norge, og i vårt øvrige arbeid. 

Integrering er sammensatt 

Integrering er et omfattende begrep som er vanskelig å måle direkte. I rapporten beskriver vi derfor hvordan det går med integreringen ved hjelp av en rekke indikatorer. Disse omfatter blant annet utdanning, arbeid og inntekt, men også tilhørighet, rasisme og diskriminering, og negativ sosial kontroll.   

Vi forsøker hele tiden å gi et helhetlig og nyansert bilde av integreringen: at det på flere områder går bra, samtidig som det også finnes betydelige utfordringer og barrierer. 

Fremgang på et område utelukker ikke utfordringer på et annet 

Å vise at mange unge med innvandrerbakgrunn lykkes i utdanning og arbeidsliv betyr ikke at vi overser dem som opplever vold, tvang eller negativ sosial kontroll. Og å løfte frem problemer med negativ sosial kontroll betyr ikke at vi skal overse den positive utviklingen på andre områder.  

Begge deler er nødvendig for å forstå hvordan integreringen faktisk går.