Leder: Ja til innvandrerregnskap, nei til tukling med tall

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) fikk Statistisk Sentralbyrå (SSB) til å lage et regnskap som viser hvor mye samfunnet bruker på velferdsordninger på ulike nasjonale grupper. Selv om AID nekter å kalle dette et innvandrerregnskap fungerer det likevel som et regnskap siden det inneholder oversikt over utgifter på velferdssiden og skatteinntektene.

Det må bli slutt på å se på innvandrere som en byrde

Et regnskapsoversikt basert på fakta ønsker vi velkommen.
Kunnskap er alltid nøkkelen til gode løsninger og tiltak. Er det noen grupper i
samfunnet som sliter med å få jobb eller av andre årsaker mottar trygd må det
settes i gang målrettede tiltak.

Frp og innvandrerfiendtlige grupper har ofte
en tendens til å beskrive innvandrergruppene som en belastning og byrde i
samfunnet. En regnskapsoversikt som viser det motsatte vil stikke hull på slike
argumenter. For tendensene i oversikten som er laget av AID er at
samfunnet tjener på innvandrere.

Men skal man først lage et slikt regnskap, må det lages
korrekt. Regnskapet har store mangler og feil. AID har bedt SSB om å bryte ned
statistikken på enkelte
nasjonaliteter. De valgte nasjonaliteter er Tyrkia, Marokko, Somalia,
Afghanistan, Irak og Pakistan, hvor de fleste er muslimer. Land som Chile, Sri
Lanka og Vietnam er utelatt. Vi vet fra før av andelen sysselsatte blant
disse er tilnærmet like befolkningen generelt og høyere for enkelte grupper.

Når en voksen innvandrer kommer til Norge og får seg en
jobb begynner han å betale skatt. Men utgiftene i forbindelse med barnehage,
utdanning og andre utgifter i oppveksten har den norske stat spart. Og dette
kom ikke heller ikke fram i regnskapet.

Vi tviler på motivet til AID når de kun bestiller tall
knyttet til muslimer, selv om det er viktig å få fakta om denne gruppen
på bordet. Arbeiderpartiet har i siste regjeringsperiode, tydeligst gjennom statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap), stått
for en politikk som mistenkeliggjør innvandrere og som er basert på et tvilsomt menneskesyn.
At innvandrerregnskapet deres kun tar for seg muslimer, gjør ikke saken bedre, men kaster
tvil over hvilke allianser den politiske ledelsen ønsker å bygge.

Dersom et korrekt regnskap lages, er vi ikke i tvil om at det
vil vise et stort overskudd for det norske samfunnet. Som kjent ble konklusjonen etter det første innvandrerregnskapet i Frp-kommunen Os at man tjente på innvandring. Vi trenger fakta som bekrefter dette, og
det må bli slutt på å se på innvandrere som en byrde. Et skikkelig regnskap vil
bidra til å fjerne et slikt stempel. Men AID bidrar til det motsatte.