Europeere får innvandrerstøtte

0Shares

Innvandrerorganisasjoner
og frivillige organisasjoner kan hvert år søke staten om
driftsstøtte. I 2009 har Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi) rundt 14 millioner kroner til fordeling.
Beløpet er det samme som i 2008.   

Nytt av året
er at organisasjoner for innvandrere fra EØS-land, eller
organisasjoner som jobber for å bedre forholdene for denne
gruppen, også kan få pengestøtte. Endringen
omfatter imidlertid ikke organisasjoner eller tiltak rettet mot
innvandrere fra nordiske land. 

Nedgang i Oslo 

I Oslo er det
Enhet for mangfold og integrering (EMI) som fordeler de statlige og
kommunale midlene. De har mottatt 4,5 millioner kroner fra
IMDi, noe som er en nedgang på rundt 700 000 kroner
sammenlignet med i 2008. Reduksjonen skyldes blant annet at
EØS-innvandrere er kommet med som ny gruppe på
budsjettet. 

Lokalt bidrar Oslo kommune med rundt fire millioner kroner for inneværende år.
Pengene skal brukes til tiltak som fremmer likestilling, motarbeider
fordommer og bidrar til økt integrering. I forkant av fristen for å søke støtte – 1. februar – inviterte EMI innvandrerorganisasjoner og andre potensielle søkere
til kurs for å informere om tilskuddsordningene og kravene til
rapportering. Så mange som 150 personer deltok på
kurset som også bestod av workshops. I fjor mottok EMI søknader
med støtte for til sammen 40 millioner kroner. Det betyr at
mange får avslag og få får fullfinansiert hele
prosjekter og tiltak. 

Behandlet søknad

På en av
workshopene fikk deltagerne i oppgave å behandle en reell
søknad om støtte på 26 000 kroner til et seminar
om tvangsekteskap, æresdrap og kvinners status i
innvandrermiljøer. I søknaden het det at målet
med seminaret var å få til en åpen diskusjon om
temaene, som igjen kunne lede til forebyggende tiltak. Workshopen
Utrop fulgte mente åpen diskusjon måtte anses som et
delmål og etterlyste klarere mål for hvordan
tvangsekteskap skulle reduseres eller forhindres. Gruppen mente
søknaden var uklar og besluttet at de som saksbehandlere ville
ha tatt kontakt med organisasjonen og invitert dem til et møte
for å høre mer om tiltaket, før de tok en endelig
avgjørelse om innvilgelse eller avslag. 

Tre klager

I fjor støttet
EMI mer enn 400 tiltak og organisasjoner økonomisk. Det kom
inn tre klager fra medlemmer eller andre interessenter på at
penger var brukt i strid med det de var ment til. Ett av tipsene EMI
mottok gikk ut på at Den palestinske foreningen skulle ha
misbrukt penger. Denne klagen ble avvist. Det kom også en klage på at navnet til en pakistansk eldreforening skulle ha blitt misbrukt
og at midlene skulle ha blitt tildelt feil organisasjon. EMI fant det
kritikkverdig at et tidligere styremedlem i eldreforeningen skulle ha
videreført tiltaket i en ny organisasjon, men det er ikke
straffbart. Den tredje klagen gjaldt organisasjonen AKON Amazigh
Kulturorganisasjon i Norge, men utfallet av denne klagen er foreløpig
ikke avklart. 

Når EMI
mottar tips om uregelmessigheter i bruk av utbetalt støtte
sjekker de først regnskap og rapporter for å se om det
noe ved dette materialet som fortjener nærmere undersøkelse.
Neste skritt er å kontakte den aktuelle organisasjonen for å
gi de ansvarlige anledning til å imøtekomme påstandene. 

Gjensidig tillit

– EMIs
virksomhet er basert på gjensidig tillit. Vi tar det ikke for
gitt at det foreligger misbruk når en klager hevder dette.
Interne stridigheter i en organisasjon kan gi seg utslag i løst
funderte anklager om misbruk. Vi undersøker klagene og
innkaller om nødvendig partene til samtale. Ofte ender slike
møter med at saken ender der. Ingen slike samtaler har
avdekket misbruk av midler. I graverende tilfeller vil EMI gå
til politianmeldelse, men dette har så langt ikke blitt gjort,
skriver Jørn Lyhmann i EMI i en epost. 

Grorudgutta

I forbindelse med
at Bydel Grorud i fjor mottok 50 000 kroner til tiltaket
”Grorudgutta” tok Utrop kontakt med en av de ansvarlige for
prosjektet for å høre hva slags tiltak dette var og hva
pengene hadde gått til. 

Sysselsettingskoordinator Øystein
Gevelt i Bydel Grorud forteller at ”Grorudgutta”
er et integreringstiltak for arbeidsløse menn med
innvandrerbakgrunn, hvor det legges til rette for at de kan komme
sammen og snakke om samfunnsrelaterte temaer. Så langt har de
hatt seks møter. 

– Når vi
møtes snakker vi om andre ting enn hva som er tilfelle på
et NAV-kontor, sier Øystein Gevelt. Han forteller videre at
”Grorudgutta” er et prøveprosjekt, som bydelen ønsker
å videreføre i 2009, fordi det har kommet positive
tilbakemeldinger. De ser imidlertid etter alternative
finansieringsformer, siden bydelen ikke har noen planer om å søke
EMI om mer støtte.  

Frivillig innsats

Eritreisk ungdomsforening er en aktiv forening som steller i stand
mange arrangementer for eritreiske ungdommer i løpet av et
år. Alt arbeid skjer på frivillig basis. Støtten
på 50 000 kroner i fjor ble hovedsakelig brukt til utgifter i
forbindelse med arrangement og seminarer om utdanning.

– Vi betaler for leie av lokaler og eksterne foredragsholdere de
gangene vi bruker det. I tillegg koster det en del å sende brev
med invitasjon til seminarer til medlemmene våre, sier
styreleder Hagos Yared i den eritreiske ungdomsforeningen.

Han forteller at de forsøker å lage noen store
utdanningsarrangementer i kombinasjon med små
diskusjonsgrupper.

– Vi ønsker at eritreiske ungdommer skal ta utdanning,
sier Hagos Yared.