- Una Pasovic vil inn på Stortinget - 12.10.2024
- Ny gateutstilling feirer det fargerike og mangfoldige Grønland - 12.10.2024
- Statsbudsjettet: Vil øke støtten til leselyst og flerspråklighet - 10.10.2024
I denne utgaven tar Utrop for seg medienes rolle på det flerkulturelle feltet. 9/11, London, Madrid, og ikke minst (dessverre) vår egen 22. juli har brakt temaer som integrering, inkludering, ekstremisme og rasisme sterkere enn noensinne i mainstreammedienes søkelys.
I over ti år har vi i Utrop jobbet innenfor denne “problemaksen”. Vi har skrevet ikke bare om tvangsekteskap, språkopplæring av utenlandske arbeidstagere og situasjonen for polske byggearbeidere, men også sagt hva vi mener er god flerkultur og fruktbar sameksistens i et nyskapende og mangfoldig Norge.
Forsvarlig medietilbud
I 2009 viste en undersøkelse fra TNS Gallup at folk med innvandrerbakgrunn leser norske aviser på internett tilnærmet like mye som etniske nordmenn. Samtidig viste undersøkelsen at avislesing på papir er lavere blant denne gruppen enn hos resten av befolkningen. Utfordringen her er å kunne gi denne målgruppen et medietilbud som tar opp saker de kan kjenne seg igjen i, på en god journalistisk måte.
Folk med innvandrerbakgrunn er en utfordrende målgruppe for journalister. Innvandrere er mer ulike innbyrdes enn nordmenn. Forskjellige interesser, politiske meninger og likeså ulikt syn på hva som er god journalistikk preger gruppen. Noen kommer fra land hvor pressereglene er annerledes enn i Norge, og nyhetskriteriene er mer hardtslående og propagandistiske. Kanskje kan en norsk avis oppleves som for traurig, nøytral, kjedelig og snill? Eksempelet jeg nevner her er bare en av de mange tusen tanker man har i hodet som mangfoldsjournalist.
Kunnskap og meninger
Overtramp har dessverre skjedd overfor enkelte av nykommergruppene. Her hjemme er kanskje publiseringen av Muhammed-tegningene midt under muslimenes hellige måned et godt eksempel på kunnskapsløshet og manglende kultursensitivitet hos en avisredaksjon, i dette tilfellet daværende Dagen Magazinet. Men det er heller ikke slik at mangfoldsjournalistikken kun skal ta den ene parts side og bli en redaksjonell festning. Samtidig som man skal belyse skyggesidene i norsk integreringspraksis, er vi også nødt til å ta opp de vanskelige spørsmålene som gjelder våre egne miljøer.
Åpenhet er også viktig. Jeg tipper mange sikkert fikk kaffen i vrangstrupen da Utrop for noen numre siden lot lederen for Norwegian Defence League (NDL) komme til på debattplass. Særlig i lys av det som skjedde i sommer er det for mangfoldsjournalistikken å kunne belyse en oppgave viktigere enn noensinne. Upopulære meninger holder ikke til automatisk utestengelse.
Kilder, rapporter, fakta og sterke innspill og utspill. Alt er velkomment så lenge det holder seg innenfor rammene av god presseskikk, folkeskikk – og et ektefølt ønske om å kunne bidra til debatten om det nye mangfoldige Norge.