Eminol | Norway | Sweden | Denmark | Sikunews | Hindi | Tamil | Polsk

Onsdag 08.02.2012

Debatt

Å drive god kampanjejournalistikk

I skrivende stund er Dagbladets serie med negative oppslag om SOS Rasisme inne i sin femte uke. Andre medier har videreformidlet noen av de mange påstandene.

Ut ifra antall oppslag, dramatiske overskrifter og spekulative bildebruk, skulle man tro avisen hadde avslørt et planlagt terrorangrep på norsk jord. Eller i det minste en regjeringskrise.

Jeg er en av personene som er omtalt og avbildet i avisens skumle bildemontasje som skal forestille et slags edderkoppnett. Jeg skvatt faktisk litt selv når jeg leste at jeg skal tjene 290 000,- på en 40% stilling i SOS Rasisme. Her må enten jeg eller skatteetaten ha blitt lurt, ifølge skattelistene tjente jeg nemlig rett over 130.000,- i fjor. Rik har jeg i alle fall ikke blitt på å være ansatt i SOS Rasisme, og jeg har lagt ned betydelig flere frivillige enn lønnede arbeidstimer.

Jeg ble medlem i SOS Rasisme i 2000. Siden 2002 har jeg sittet i Landsstyret, og siden 2004 har jeg vært ansvarlig for kontakt med media. På disse årene har jeg aldri opplevd lignende metoder eller mangel på vanlig folkeskikk, fra antatt seriøse journalister. For oss som har blitt intervjuet og omtalt ble det raskt klart at vinklingen var bestemt allerede fra dag én. Forhåndsdømming er en annen måte å si det på.

Lesere av Dagbladet stusser kanskje på at mange av påstandene aldri blir imøtegått av noen fra SOS Rasisme. Dette er ikke fordi vi ikke har ønsket å svare, det er rett og slett fordi vi ikke har fått tilsvarsrett. Journalist Eiliv Flydal har brukt følgende metode: Først presenterer han en beskyldning for oss. Hvis vi, gjennom argumenter og dokumentasjon har tilbakevist denne beskyldningen, har så ett av to skjedd. Enten har våre svar blitt kryssklippet eller utelatt, eller så har helt nye beskyldninger blitt satt på trykk uten at vi har blitt presentert for disse. En annen metode har vært direkte feilsitering, og det til tross for at jeg og andre har krevd å få levere sitater skriftlig per e-post. Dette har vi dokumentasjon på, noe av det er lagt ut på nettsiden til SOS Rasisme. I tillegg til disse metodene kommer avisens bruk av kilder. Veldig mange av dem siteres anonymt, eller så skriver journalisten bare «etter det Dagbladet kjenner til». Slike udokumenterte påstander er nesten umulig å forsvare seg mot, det er vel også derfor Vær Varsom-plakaten advarer nettopp mot bruk av anonyme kilder. Dagbladet bidrar med sin ensidige journalistikk til å etablere stadig flere fordommer, og må derfor ta et stort ansvar for de mange truslene og sjikanen som våre medlemmer nå opplever spesielt på internett.

Hvorfor har så Dagbladet drevet denne svartmalingen av SOS Rasisme? Jeg må gå ut ifra at svaret er at de så en mulighet til å selge aviser. I prosessen har avisen blant annet basert seg på gamle myter om «eiendomsspekulasjon», «kommunistkupp» og «voldelige antirasister».  Disse dukket først opp på rene nazistiske forumer, og ble så videreført av meningsfeller på debattsider som VG Debatt og HegnarOnline. En løgn blir som kjent ikke mer sann av at den gjentas, men noen synes tydeligvis det er lettere å gjenta en løgn enn å ta seg bryet med å undersøke selv.

Til de leserne av Dagbladet som tenker «ingen røyk uten ild» må jeg oppfordre til kritisk lesing og egne undersøkelser. Besøk nettsiden til SOS Rasisme for den fulle versjonen av dette leserinnlegget, og ta gjerne direkte kontakt med oss for å få flere svar.

Jeg er stolt av det arbeidet som jeg og hundrevis av andre frivillige legger ned hvert år, mot rasisme og nazisme og for et mangfoldig samfunn. Hvis resultatet av Dagbladets tabloide sladderjournalistikk blir at dette arbeidet skades har de veldig lite å være stolte av.

For ordens skyld: Dagbladet ville ikke trykke dette innlegget, de svarer heller ikke på mine henvendelser.