Skal Oljefondet bli et krigsfond?

Gjedrem-utvalget vil flytte grensene for hvilke selskaper Oljefondet kan investere i. Kjernevåpenprodusenter i USA, Frankrike og Storbritannia kan slippes inn igjen, samtidig som økonomiske hensyn får større betydning når fondet skal reagere på grove normbrudd.

Oljefondet skal sikre velferd for dagens og fremtidige generasjoner. Samtidig skal fondet søke å unngå selskaper der risikoen for medvirkning til grove normbrudd er uakseptabel.

Utvalget viderefører begge forpliktelsene, men åpner for at hensynet til å spre investeringene kan begrense muligheten for uttrekk. Etter mitt syn risikerer vi dermed at etikken består på papiret, mens selskapenes økonomiske betydning avgjør hvilke konsekvenser normbruddene får.

Da kan store selskaper bli vanskeligere å utelukke enn små. Den etiske grensen blir avhengig av hvor mye fondet har å tape på å håndheve den.

En dobbeltstandard for kjernevåpen

Forslaget om kjernevåpen er et tydelig brudd med prinsippet om like etiske grenser. Utvalget vil gjøre unntak for produsenter hjemmehørende i anerkjente kjernevåpenstater som er alliert med Norge, i praksis USA, Storbritannia og Frankrike.

Det innebærer en dobbeltstandard. Oljefondet bør ikke investere i selskaper som produserer kjernevåpen, uavhengig av hvor de har hovedkontor.

Utvalget vil holde vurderinger av staters handlinger utenfor fondets etiske arbeid. Samtidig bruker det Norges sikkerhetspolitiske allianser som begrunnelse for å forskjellsbehandle kjernevåpenprodusenter.

Kjernevåpen blir ikke mer akseptable fordi de produseres av en norsk alliert

Endringen gjelder også det generelle våpenkriteriet. Utvalget vil erstatte formuleringen om våpen som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, med et kriterium knyttet til våpenforbud i avtaler Norge er part i.

Det er en snevrere inngang til etiske vurderinger. Fondets grenser bør også kunne omfatte våpen som påfører sivile uakseptabel skade, selv om statene ennå ikke har samlet seg om et forbud.

Gaza viser hvorfor uttrekk er nødvendig

Folkemordet i Gaza understreker hvorfor Oljefondet må kunne trekke seg ut av selskaper som bidrar til grove overgrep. Ansvaret gjelder også selskaper som leverer maskiner, teknologi og annet materiell.

Caterpillar er et konkret eksempel. Etikkrådet vurderte at selskapets bulldosere ble brukt til omfattende og systematiske brudd på humanitærretten, og at selskapet ikke hadde egne tiltak for å hindre dette. Norges Bank offentliggjorde utelukkelsen av Caterpillar i august 2025.

Saken viser hvorfor etiske grenser må få praktiske følger. Kunnskap om overgrep er lite verdt dersom fondet fortsetter som eier uten at selskapets praksis endres.

Oljefondets stemmerett og størrelse gir muligheter til å påvirke selskapene. Men presset svekkes dersom selskapene får grunn til å tro at fondets økonomiske interesser uansett vil sikre fortsatt eierskap.

Etikkrådet må kunne anbefale uttrekk

Utvalget foreslår at Etikkrådet fortsatt skal vurdere risikoen for grove normbrudd, men ikke anbefale hvilke virkemidler fondet skal bruke. Norges Bank skal velge reaksjonen, med aktivt eierskap som hovedregel før eventuell utelukkelse.

Norges Bank hadde også tidligere myndighet til å beslutte utelukkelse. Forskyvningen ligger i at Etikkrådet ikke lenger skal gi en uavhengig anbefaling om hva funnene bør føre til.

Det svekker rådets rolle. Organet som avdekker risikoen for overgrep, bør også kunne si tydelig fra når fondet bør selge seg ut.

Utvalget legger vekt på Norges Banks kjennskap til selskapene og mulighet til å velge egnede virkemidler. Denne nærheten opphever likevel ikke behovet for en uavhengig vurdering av når grensen er nådd.

Dialog må ha en konsekvens

Aktivt eierskap kan være nyttig når det finnes en troverdig mulighet for endring. Fondet bør bruke stemmeretten, stille krav og følge opp selskapenes løfter.

Men dialog kan ikke bli en begrunnelse for å bli værende på ubestemt tid. Når påvirkningen ikke fører frem, må fondet kunne trekke seg ut, også når selskapet er stort og investeringen lønnsom.

Muligheten for uttrekk gir dessuten tyngde til dialogen. Selskapene må vite at manglende endring kan koste dem en betydelig investor.

Oljefondet skal forvalte fellesskapets penger for fremtiden. Det ansvaret krever etiske grenser som også gjelder når det koster å følge dem.