Foto: Unsplash
Det finnes en stillhet som ikke handler om fred. En stillhet som kommer etter at alt er tatt fra deg – landet ditt, språket ditt, navnet ditt, sjelen din.
Latest posts by George Nyarko (see all)
Den stillheten ligger fortsatt over det afrikanske kontinentet.
Men under den stillheten brenner en ild.
De kalte det sivilisasjon.
De sa de kom med lys, men de kom med lenker.
De kom med Bibelen i den ene hånden og geværet i den andre.
De smilte mens de tok gull, olje, diamanter og mennesker.
De skrev historien – og skrev seg selv som heltene.
Europa bygde sine byer på Afrikas rygg.
London, Paris, Lisboa og Brussel glinser av afrikansk svette.
Deres frihet kom fra våre lenker, deres rikdom fra vår smerte.
De lærte oss at vi var fattige, mens de fylte sine banker med vårt gull.
De kalte oss primitive, mens de brente våre bøker, templer og kongedømmer.
Når de snakker om fremgang, glemmer de hvem som bar byrden.
Når de snakker om bistand, glemmer de hvem som skapte behovet.
Når de snakker om Afrika, glemmer de at kontinentet ga verden rytmen, jorden, sjelen og håpet.
Men vi glemmer ikke.
For våre forfedre plantet noe som aldri kan stjeles – verdighet.
Og den vokser igjen.
Dette er ikke et rop om hat.
Det er et rop om rettferdighet.
Sannheten kan ikke stjeles for alltid.
En dag vil jorden snakke igjen – og når den gjør det,
vil den rope sannheten så høyt at ingen kan late som de ikke hører den.
