Det er valg i Ungarn – og veivalg i Norge

Jeg intervjuet nylig Rajmond Fekete, direktør ved et ungarsk forskningssenter for studier av kommunisme og samfunnsbevegelser. Samtalen spente fra ungarsk politikk til globale maktforskyvninger – og hva dette kan bety for Norge.

Hans analyse er tydelig: Verden er i endring, men Ungarn vil trolig fortsette under Fidesz og statsminister Viktor Orbán.

Et skifte i verdensordenen

Fekete mener vi står ved slutten av en epoke.

– Liberaldemokratiets tid er over – i alle fall for denne gang.

Dette kan sees i lys av de geopolitiske endringene vi nå er vitne til. Globalisering utfordres, og nasjonalstaten får økt betydning – både i Europa og internasjonalt.

Samtidig understreker han usikkerheten:

– Ingen kan si sikkert hva slags system som kommer.

Mer nasjonal orientering?

Også i Norge kan vi se tegn til en slik dreining. Det er tenkelig at vi over tid vender oss mer innover, med større vekt på nasjonal kontroll, industri og selvforsyning.

Spørsmål om hva det vil si å være norsk – og hva Norge skal være i en mer urolig verden – kan bli viktigere.

Nye spilleregler

Fekete peker på at en svekkelse av liberaldemokratiet som global norm ikke nødvendigvis betyr slutten på demokratiske samfunn, men snarere at spillereglene internasjonalt er i endring.

Europa, og særlig Vest-Europa, er ifølge ham inne i en periode med ideologisk omstilling etter flere tiår med sterk påvirkning fra USA.

– Vi er på vei inn i et nytt kapittel, etter en epoke som har vart i rundt 30 år.

Endrede definisjoner

Dette innebærer også nye måter å forstå politikk på. Skillet mellom «liberale» og «illiberale» stater blir mindre tydelig, og økonomisk og politisk styrke får større betydning enn ideologisk tilhørighet.

Økende kritikk i Norge

I Norge ser vi samtidig tegn til økt kritikk av makt og styring. Regjeringskritikk kommer i dag fra et bredere spekter av medier enn tidligere.

Dette kan tolkes som uttrykk for en økende misnøye blant deler av befolkningen, særlig knyttet til økonomi, prioriteringer og fordeling av ressurser.

Et system under press

Opplevelsen av at politiske og økonomiske beslutninger ikke alltid gagner befolkningen, kan bidra til økt avstand mellom borgere og styrende institusjoner.

Dette, kombinert med høyt skattenivå og internasjonale forpliktelser, skaper spenninger som kan bli vanskeligere å håndtere fremover.

Et veivalg

Både internasjonalt og nasjonalt peker utviklingen mot et veivalg.

Spørsmålet er ikke bare hvilken retning politikken tar, men hvilke verdier og prioriteringer som skal ligge til grunn i en verden i rask endring.