Europas nye Syria-linje rammer minoriteter

Flere europeiske land mener Syria er blitt tryggere etter Assad-regimets fall. Men for mange religiøse og etniske minoriteter er hverdagen fortsatt preget av vold, frykt og usikkerhet.

Da væpnede menn stormet leiligheten til den alawittiske studenten Mohamad i den syriske byen Jableh, ba familien for livet. Mennene tok penger og eiendeler. Etterpå flyttet familien fra sted til sted i flere måneder, redd for nye angrep.

Mohamad flyktet senere til Nederland sammen med onkelen sin. De søkte asyl da de kom til Amsterdam. Etter få uker fikk de avslag. Nederlandske myndigheter mente de ikke hadde vist at de personlig var i fare.

– Må vi komme døde eller lemlestet før de tar søknaden vår alvorlig, spurte Mohamad i intervjuet med Reuters.

Saken hans viser en større utvikling i Europa: Syrere får oftere avslag enn før. Samtidig melder minoriteter i Syria om hevnangrep, bortføringer, drap og trakassering.

Får avslag tross frykt for hevn

Etter at Bashar al-Assad falt i desember 2024, har flere europeiske land endret synet på syriske asylsaker. Før ble mange syrere gitt beskyttelse på grunn av krig, tvungen militærtjeneste og høy risiko for vold.

Nå må flere bevise at nettopp de er personlig truet.

Tall fra EUs asylbyrå European Union Agency for Asylum (EUAA) viser at 27.687 av 38.407 syriske asylavgjørelser i 2025 endte med avslag. Det betyr at bare 28 prosent fikk medhold. Året før var andelen 90 prosent. I februar 2026 fikk bare 19 prosent av syriske søkere medhold.

Reuters har dokumentert 18 avslag til syriske personer og familier fra minoriteter i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Nederland. Blant dem var alawitter, drusere, kurdere, kristne og sjiaer.

Tryggere på papiret

EUAA la i desember 2025 fram en ny Syria-veiledning. Den sier at situasjonen i Syria er endret etter Assad-regimets fall, men også at landene fortsatt må vurdere hver sak individuelt. Veiledningen gjelder for EU-landene, Norge og Sveits.

Associated Press skriver at EUAA nå vurderer situasjonen i Syria som «forbedret, men ustabil». Samtidig peker byrået på at alawitter, kristne, drusere og personer med tilknytning til det tidligere regimet fortsatt kan være utsatt.

For mange minoriteter er problemet nettopp dette skillet: Syria kan være tryggere for noen, men farligere for andre.

For mange minoriteter handler ikke spørsmålet bare om Assad er borte. Det handler om hvem som kontrollerer gatene, våpnene og rettsapparatet der de skal sendes tilbake

Alawitter utsatt for hevn

Alawitter har fått en særlig utsatt posisjon etter regimefallet. Assad-familien tilhørte selv den alawittiske minoriteten, og mange alawitter blir derfor knyttet til det gamle regimet.

EUAA skriver at alawitter kan bli utsatt for utenomrettslige drap, henrettelser, hevndrap, tortur og bortføringer. Byrået viser også til ukentlige rapporter om hevnaksjoner mot alawitter siden starten av 2025.

I mars 2025 ble over 1000 alawittiske sivile drept i Latakia og Tartous. Mange ble drept av væpnede grupper tilknyttet Syrian National Army.

Drusere og kurdere lever også med risiko

Drusere er også nevnt som en utsatt gruppe. EUAA beskriver volden i Sweida og andre områder som alvorlig. Byrået viser til drap på sivile, tortur, vilkårlige arrestasjoner, bortføringer, seksuell vold og tvungne forsvinninger.

Kurdere møter andre former for risiko. Det rapporteres om vilkårlige arrestasjoner, internering, tortur, bortføringer og tvangsfordrivelse, særlig i områder kontrollert av Syrian National Army. Kurdiske søkere kan også mistenkes for tilknytning til SDF/YPG.

Norge behandler Syria-saker igjen

Også Norge har endret kurs. UDI satte først behandlingen av syriske asylsøknader på pause etter regimefallet. I desember 2025 besluttet Justis- og beredskapsdepartementet at pausen ikke skulle forlenges.

UDI opplyste da at direktoratet hadde i underkant av 5000 ubehandlede søknader, omtrent halvparten fra syrere. Direktoratet varslet også at sakene kan ta lengre tid fordi situasjonen i Syria har endret seg mye og krever nye vurderinger.

Ifølge UDI søkte 386 nye syriske borgere om asyl i Norge på individuelt grunnlag i 2025. Samme år fikk bare åtte syrere innvilget beskyttelse som konvensjonsflyktninger.

Regjeringen viser til at det finnes tegn til bedring i Syria, men erkjenner samtidig at ettervirkningene av borgerkrigen fortsatt preger sivilbefolkningen. Mange mangler strøm, vann og grunnleggende tjenester, og store områder ligger i ruiner.

Frykter juridisk limbo

Menneskerettsmiljøer og forskere advarer mot at europeiske land tolker «endrede forhold» som om Syria automatisk er trygt.

Nando Sigona, professor i migrasjon og tvungen fordrivelse ved University of Birmingham, sier til Reuters at enkelte regjeringer ser ut til å gjøre endrede forhold om til en antakelse om trygghet som dokumentasjonen ikke støtter, særlig for minoriteter.

EU-kommissær Magnus Brunner sier på sin side at situasjonen i Syria fortsatt er svært krevende, men at asylsøknader vurderes individuelt og ikke vilkårlig.

Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev