Verden har ikke råd til å vende Afghanistan ryggen

I flere tiår har afghanske kvinner båret landet vårt gjennom krig, fordrivelse, politisk uro og tap. Vi har undervist i hemmelige klasserom, arbeidet på sykehus under umulige forhold, forhandlet frem fredsavtaler og holdt familier samlet mens institusjonene rundt oss brøt sammen. Jeg har sett afghanske jenter gå på skole i én periode, studere i skjul i en annen, og igjen stå foran stengte klasseromsdører i dag. Få land har bedt sine kvinner om å tåle så mange tilbakeslag i løpet av ett liv.

Likevel er millioner av afghanske jenter i dag utestengt fra videregående utdanning. Fremtiden deres innskrenkes, ikke på grunn av mangel på talent eller ambisjoner, men som følge av politiske beslutninger som risikerer å frata en hel generasjon muligheter. Denne tragedien strekker seg langt utover Afghanistan. Når jenter nektes utdanning, mister samfunn leger, lærere, entreprenører, samfunnsledere og fredsbyggere. Ustabilitet, fattigdom, ekstremisme og håpløshet vokser frem der muligheter slukkes. Hvert år uten reell fremgang forsterker sår som vil ta tiår å lege. Likevel finnes det, til tross for mørket, fortsatt grunner til å tro at endring er mulig.

Når jenter nektes utdanning, mister samfunn leger, lærere, entreprenører, samfunnsledere og fredsbyggere

Kvinners bidrag kan ikke overses

Afghanske kvinner har allerede vist hva de kan bidra med når de får mulighet til å delta fullt ut i det offentlige liv. De siste to tiårene har kvinner vært guvernører, parlamentarikere, journalister, dommere, næringslivsledere, hjelpearbeidere, diplomater og lærere. De har bidratt til å gjenoppbygge institusjoner, utdanne lokalsamfunn og representere Afghanistan internasjonalt under ekstraordinært vanskelige forhold.

Ta for eksempel Dr. Habiba Sarābi, Afghanistans første kvinnelige guvernør, som ble høyt respektert for sitt effektive lederskap og sitt arbeid for kvinners rettigheter og bedre lokal utdanning. Afghanske kvinner er kort sagt politiske aktører, forskere, forhandlere, mødre og samfunnsledere, hvis bidrag fortsatt er avgjørende for landets fremtid.

Islam og utdanning står ikke i motsetning til hverandre

I den islamske verden har stadig flere religiøse lærde, humanitære organisasjoner og samfunnsledere også uttalt seg med større klarhet og overbevisning til støtte for jenters utdanning, både som en moralsk og islamsk forpliktelse. Den islamske verden har en lang intellektuell tradisjon forankret i læring, kunnskap og søken etter innsikt – for både menn og kvinner.

Tragisk nok befant Afghanistan seg, før den mørke perioden vi nå er i, i front når det gjaldt forståelsen av utdanningens betydning for kvinner. I nærmere et århundre var landet en regional pioner – også under en islamsk forfatning. Afghanske jenters fremtid kan ikke sikres gjennom fordømmelse alene. Det vil kreve troverdige stemmer innenfra den muslimske verden som med autoritet og medfølelse kan formidle at utdanning for jenter er fullt forenlig med tro, verdighet og sosial fremgang.

På konferansen om jenters utdanning i Islamabad i 2025, ledet av Muslim World League og dens generalsekretær Dr. Mohammed bin Abdulkarim Al-Issa, oppnådde ledende islamske lærde fra ulike retninger en sjelden og viktig enighet: å nekte jenter utdanning har ingen forankring i islam. I en tid hvor mange afghanske kvinner føler seg stadig mer forlatt av det internasjonale samfunnet, har slik moralsk ledelse stor betydning.

Å nekte jenter utdanning har ingen forankring i islam

Afghanistan trenger engasjerte partnere

Dr. Al-Issa har ved flere internasjonale arenaer fremhevet at moderasjon, sameksistens og utdanning er grunnleggende forutsetninger for fred i muslimske samfunn. Når den globale samtalen om Afghanistan ofte veksler mellom fortvilelse og likegyldighet, får slikt lederskap ekstra tyngde. Afghanere – særlig afghanske kvinner – trenger partnere som er villige til å forbli engasjert med alvor, tålmodighet og utholdenhet.

Altfor ofte har Afghanistan blitt et tema som det internasjonale samfunnet blir slitne av. Oppmerksomheten flyttes videre, mens afghanske kvinner lever med konsekvensene hver eneste dag. Men tilbaketrekning vil ikke skape stabilitet. Et land kan ikke blomstre når halvparten av befolkningen systematisk utestenges fra utdanning og samfunnsliv. Historien har vist dette gang på gang, ikke bare i Afghanistan, men over hele verden.

Dialog er veien videre

Det finnes fortsatt en avgjørende rolle for land med muslimsk flertall, religiøse institusjoner, humanitære organisasjoner og internasjonale partnere i å arbeide konstruktivt for afghanske jenters rettigheter. Det innebærer å opprettholde humanitær bistand, støtte utdanningsmuligheter der det er mulig, investere i initiativer ledet av afghanske kvinner og sikre at afghanske kvinner fortsatt er representert i internasjonale diskusjoner om landets fremtid.

Dialog er fortsatt et av de få virkemidlene som kan skape varig endring i dypt splittede samfunn. Varig fred kan ikke oppnås når kvinner holdes utenfor den nasjonale samtalen, og stabilitet som påtvinges uten inkludering, varer sjelden.

Varig fred kan ikke oppnås når kvinner holdes utenfor den nasjonale samtalen

Det afghanske folket har utholdt mer enn fire tiår med konflikt. En hel generasjon barn har vokst opp uten å kjenne annet enn usikkerhet. De fortjener en annen fremtid. Afghanske jenter fortjener klasserom, bøker, lærere og den enkle verdigheten i å kunne forestille seg et liv som er større enn bare overlevelse. De har ikke mistet sin intelligens, sine ambisjoner eller sitt mot.

Spørsmålet verden står overfor er om vi er villige til å stå løpet ut lenge nok til å bidra til at disse egenskapene en dag kan forme Afghanistans fremtid.