Foto: Faksimile
Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot krigen mellom Iran og USA og den stadig mer eksplosive situasjonen i Midtøsten, skjer det overgrep som får langt mindre oppmerksomhet. Krigen gir det iranske regimet mulighet til å intensivere angrepene mot kurdiske opposisjonsgrupper, langt unna verdens overskrifter og uten nevneverdig internasjonal reaksjon.
Kurdistans frihetsparti (PAK), som har base i den kurdiske regionen i Nord-Irak, opplyste nylig at en av gruppens baser var blitt rammet av et iransk droneangrep. Ifølge PAK tyder medisinske undersøkelser av ni sårede peshmerga-soldater, øyenvitneskildringer og brannene på stedet på at ammunisjonen kan ha inneholdt hvitt fosfor.
Påstanden er foreløpig ikke bekreftet av uavhengige kilder. Nettopp derfor er det avgjørende at den blir undersøkt gjennom en uavhengig internasjonal gransking.
Kan påføre ekstreme brannskader
Hvitt fosfor er et stoff som kan brukes militært blant annet til røyklegging, belysning og markering av mål. Det kan også ha en kraftig brannstiftende virkning og påføre mennesker ekstreme brannskader og langvarige lidelser.
Bruk av hvitt fosfor er ikke forbudt under alle omstendigheter. Lovligheten avhenger blant annet av hvordan stoffet brukes, hva som angripes, og om sivile befinner seg i området. Internasjonal humanitærrett setter strenge grenser for bruk av brannvåpen mot mennesker og i områder med sivile.
Derfor kan påstander om slik våpenbruk ikke møtes med taushet. De må møtes med undersøkelser, dokumentasjon og ansvarliggjøring.
Når alvorlige anklager ikke blir undersøkt, øker faren for at nye overgrep følger.
Kurdiske angrep møtes med stillhet
Det mest slående er likevel stillheten. Mens menneskerettighetsbrudd andre steder skaper internasjonale overskrifter, blir angrepene på kurdiske opposisjonsgrupper ofte viet langt mindre oppmerksomhet.
Dette reiser et ubehagelig spørsmål: Er menneskerettighetene virkelig universelle, eller vekker de først engasjement når ofrene passer inn i verdens politiske dagsorden?
Norge har i flere tiår framstilt seg som en sterk forsvarer av folkeretten og menneskerettighetene. Da må vi også være konsekvente. Når det fremmes alvorlige påstander om mulig ulovlig våpenbruk, bør norske myndigheter støtte kravet om en uavhengig internasjonal undersøkelse.
Det handler ikke om ukritisk å slutte opp om én side i en sammensatt konflikt. Det handler om å forsvare prinsippene Norge sier at utenrikspolitikken bygger på.
Ber verdenssamfunnet reagere
PAK har bedt blant andre FN, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og myndighetene i Irak og den kurdiske regionen om å undersøke angrepet. Dersom verdenssamfunnet lar slike anmodninger forsvinne i stillhet, kan det sende et farlig signal om at enkelte overgrep får passere når oppmerksomheten er rettet et annet sted.
Historien viser at straffrihet sjelden begrenser seg til én hendelse. En uavhengig gransking er derfor ikke bare viktig for dem som ble rammet i dette angrepet. Den er også nødvendig for å beskytte folkeretten mot gradvis uthuling.
Det er lett å snakke om menneskerettigheter når det koster lite. Den virkelige prøven kommer når prinsippene også må gjelde for dem verden sjelden ser. Hvis vi mener alvor med at alle mennesker har samme verdi, kan vi ikke være selektive i vår indignasjon.
Verden trenger ikke flere stilltiende vitner. Den trenger politikere, medier og internasjonale institusjoner som våger å stille vanskelige spørsmål, også når svarene kan være politisk ubehagelige.
Dersom det viser seg at hvitt fosfor er blitt brukt i strid med folkeretten, må de ansvarlige stilles til ansvar. Hvis påstanden ikke stemmer, må også det avklares gjennom en troverdig undersøkelse. Det minste vi skylder de rammede, er at sannheten får en mulighet til å komme fram.
