Utenlandske statsborgere fra flere land skal ha blitt lokket til Russland med løfter om sivile jobber, høye lønninger og i enkelte tilfeller mulighet for russisk statsborgerskap.
I stedet skal flere ha endt opp i den russiske hæren og blitt sendt til fronten i Ukraina. Det kommer fram i en ny undersøkelse fra Amnesty International, publisert 10. september.
Amnesty mener at rekrutteringen i mange av tilfellene kan regnes som menneskehandel.
Lovet jobber innen IT, bygg og transport
Amnesty har intervjuet personer fra blant annet Brasil, Colombia, Cuba, Egypt, Sierra Leone, Sri Lanka, Somalia og Sør-Afrika.
Flere forteller at de opprinnelig trodde de skulle arbeide i sivile jobber. Arbeidstilbudene gjaldt blant annet IT, logistikk, bygg, vakthold, sjåførjobber og arbeid på kjøkken.
En sørafrikansk mann søkte ifølge kona på en sjåførjobb i Polen. En agent skal deretter ha bedt ham reise til Moskva for å hente en lastebil.
Da han kom fram, skal situasjonen ha endret seg fullstendig. Amnesty siterer kona på at eiendelene hans ble tatt fra ham, før han fikk beskjed om at han skulle bli soldat.
Pass og telefoner skal ha blitt tatt
Flere av de intervjuede sier at bevegelsesfriheten deres ble kraftig begrenset etter at de hadde skrevet under kontrakter.
Personer fra Brasil og Sri Lanka fortalte at pass og mobiltelefoner ble tatt fra dem under opplæringen eller før de ble sendt til fronten. Andre fortalte at de ikke fikk forlate militære områder etter at dokumentene var signert.
– Når mennesker blir rekruttert gjennom bedrag, tvang og utnyttelse av en sårbar situasjon, mener Amnesty at dette i mange tilfeller oppfyller definisjonen av menneskehandel.
To srilankere trodde de skulle bli kokker
Blant personene Amnesty intervjuet var to menn fra Sri Lanka. De hadde oppholdt seg i Russland etter at arbeidsvisumene deres hadde gått ut.
Ifølge Amnesty ble de ledet til å tro at de skulle arbeide som kokker for militæret.
I stedet ble de sendt til fronten og senere tatt til fange av ukrainske styrker. Den ene fortalte Amnesty at omfanget av kampene var langt større enn han hadde forestilt seg.
Bare rundt to ukers opplæring
Amnesty fant også at manglende militær erfaring ikke nødvendigvis hindret rekruttene i å bli sendt i kamp. Flere skal ha fått rundt to ukers militær opplæring før de ble sendt til aktive kampområder.
De intervjuede fortalte også om mangelfullt utstyr og store språkproblemer i kommunikasjonen med russiske militære ledere.
Amnesty mener dette kan tyde på at målet først og fremst har vært å skaffe flere soldater til fronten, heller enn å sikre at de var tilstrekkelig forberedt.
Sårbar oppholdsstatus brukt som pressmiddel
Undersøkelsen handler ikke bare om personer som ble rekruttert fra utlandet. Amnesty beskriver også migranter og flyktninger som allerede oppholdt seg i Russland.
Personer som hadde gått over tiden på arbeidsvisum, og utlendinger som var anklaget for lovbrudd, skal i enkelte tilfeller ha fått militærtjeneste presentert som et alternativ til fengsel eller utvisning.
En flyktning fra Sentral-Afrika skal ifølge Amnesty ha blitt truet med deportasjon etter at den midlertidige beskyttelsen hans utløp, dersom han ikke sluttet seg til de russiske væpnede styrkene.
Spørsmål om hvem som er offer
Rapporten reiser også et vanskelig spørsmål om hvordan utenlandske soldater i russiske styrker skal behandles når de blir tatt til fange.
En person kan formelt ha signert en militær kontrakt, men samtidig ha blitt rekruttert gjennom falske jobbtilbud, trusler eller utnyttelse av en svært sårbar situasjon.
Amnesty ber derfor myndigheter i andre land om å advare innbyggerne sine mot falske rekrutterings- og jobbtilbud og sørge for at mulige ofre for menneskehandel blir identifisert og beskyttet.
Amnesty kunne ikke undersøke fritt i Russland
Undersøkelsen har også klare begrensninger. Noen av intervjuene ble gjennomført med personer som satt i ukrainske krigsfangeleirer.
Amnesty ble dessuten forbudt i Russland i mai 2025 og har derfor ikke hatt mulighet til å gjennomføre åpne undersøkelser inne i landet.
Organisasjonen skriver selv at dette også har begrenset muligheten til å undersøke russiske påstander om at Ukraina skal ha brukt lignende rekrutteringsmetoder.
