– Ja, det finnes en norsk islam

Da muslimske ledere la ned blomster etter kong Haralds død, mente Akhtar Chaudhry at det var et tegn på en lokal, norsk islam. Forsker Olav Elgvin er enig i at det finnes en norsk islam – og mener endringer også kan spores i oversettelsen av religiøse tekster.

– Da imamer og moskéledere la ned blomster for kong Harald, var det mer enn en markering av sorg, mener tidligere stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry.

I dagene etter dødsfallet til Kong Harald har imamer og representanter fra flere norske moskeer lagt blomster utenfor Slottet. Minnemarkeringen ble arrangert av Muslimsk Dialognettverk, og blant deltakerne var representanter fra Islamic Cultural Centre Norway.

– Muslimske lederes åpne uttrykk for respekt for den avdøde kongen var prisverdig og har en symboleffekt som er langt større enn det mange av oss i dag aner, sier han.

Les: – Norske moskeer er i ferd med å forme en lokal islam.

Men finnes det egentlig en egen norsk islam?

– Ja, det gjør det, sier Olav Elgvin, forsker ved Fafo.

Elgvin har en doktorgrad i sammenliknende politikk og har forsket på islam og muslimske miljøer i Norge.

– I den enkle betydningen er norsk islam bare islam som utøves av muslimer i Norge, i motsetning til i Sverige, Danmark eller Pakistan. Og så er spørsmålet om det finnes særpreg ved islam i Norge som ikke finnes i alle andre land.

Tekstene endres i det stille

I en av studiene sine har Elgvin undersøkt hvordan islamske tekster er blitt oversatt til norsk. 

I oversettelsene fant han endringer som han mener kan fortelle noe om islam i Norge.

– Hvorfor kan man ikke bare oversette fra arabisk eller urdu til norsk – det som faktisk står der?

– Oversettelse er veldig sjelden én til én. Man gjør alltid valg om hva man skal legge vekt på, hva man skal ta med og hva man skal ta bort, sier Elgvin.

Særlig Koranen kan være krevende å oversette, ifølge Elgvin. 

– Koranen er skrevet på et svært gammelt arabisk og er en bok som kan tolkes på mange ulike måter. Det betyr ikke at alle tolkninger er like rimelige, men Koranen har et veldig stort tolkningsspenn.

Også nyere islamske tekster inngår i studien. De kan være lettere å oversette språklig, men Elgvin finner endringer også der.

Elgvin kaller noen av endringene han ser for «quiet adaptation» – stille tilpasning.

– De jobber med teksten på en måte som skal få den til å passe inn i det norske samfunnet og med verdiene som er dominerende her, både blant muslimer og andre. Men det betyr ikke at muslimer sier: «Nå skal vi reformere islam. Nå skal vi akseptere norske verdier.»

Det er en mye mer stille og diffus prosess, ifølge forskeren.

– Det skjer en endring uten at man nødvendigvis snakker så høyt om det.

Fra «slå» til «daske»

Et av eksemplene Elgvin analyserer, er koranoversettelsen til Islamic Cultural Centre (ICC).

I en tidligere norsk versjon av vers 4:34 ble det omdiskuterte arabiske verbet oversatt med «slå dem (forsiktig)». Senere ble formuleringen endret til «dask dem».

Det finnes også fortolkninger der verbet forstås som å skille seg fra eller skape avstand, sier Elgvin.

– «Daske» er en viss endring fra den tradisjonelle forståelsen av begrepet. Samtidig går den ikke like langt som de som sier at det ikke dreier seg om å slå.

Elgvin understreker samtidig at han ikke mener ICC har valgt formuleringen som en strategi for å tilpasse seg forventninger utenfra.

– Dette er ting som de genuint mener og tror på. De mener at dette er den riktige tolkningen. Det er ikke noen instrumentell tilpasning, særlig ikke av koranteksten.

Elgvin mener likevel at endringene i oversettelsene kan fortelle noe om endringer i normer blant muslimer i Norge.

– De avspeiler endringer som faktisk har skjedd blant normer hos norske muslimer. De har blitt mer opptatt av likestilling, mer opptatt av demokrati.

Han understreker også at mye av materialet han undersøkte, var først og fremst laget for muslimer selv.

– Dette er ikke tekster som de sender ut som en pressemelding til avisene. Det er interne tekster. De avspeiler, mener jeg, en reell endring som pågår.

– Tilpasning betyr ikke at man blir lik

– Når det skjer en tilpasning, betyr ikke det at man ender opp med å bli lik. Det er viktig å understreke.

Han påpeker at mange muslimer fortsatt har holdninger i en del spørsmål som skiller seg fra hva det flertallet i Norge mener.

– En konservativ muslimsk bevegelse vil mene noe annet i mange spørsmål enn en vanlig sekulær nordmann. Da kan det kanskje ligne mer på det en konservativ kristen mener.

Han trekker blant annet fram synet på homofili.

– Alle moskeer i Norge mener at homofil praksis, altså sex mellom menn eller kvinner, er haram eller synd. Men mange vil likevel ha respekt for at de lever i et pluralistisk samfunn, og har ikke tenkt å tvinge folk til å gjøre noe annet.

Blomstene var ett eksempel

Elgvin mener utviklingen både skjer gjennom livet i Norge og gjennom kontakten mellom moskeene og norske institusjoner.

– Muslimer som vokser opp i Norge og bor her over tid, blir påvirket av de strømningene som finnes her. Alt annet ville vært veldig rart.

Samtidig understreker han at «norsk islam» ikke betyr at det blir en egen religion.

– På samme måte blir islam praktisert på en annen måte i Pakistan enn i Senegal, for eksempel. Samtidig finnes det også ting mange muslimer er enige om over hele verden, slik som respekten for Koranen og profeten, fastemåneden ramadan eller de daglige bønnene, bare for å nevne noen.

– Er du enig med Akhtar Chaudhry, som sier at imamenes blomsterlegging etter kong Haralds død er et eksempel på norsk islam?

– Jeg er helt enig med Akhtar i at det er et eksempel på at det har skjedd en endring. Men så var det også genuint at veldig mange muslimer følte at kongen var en inkluderende konge, som inkluderte også muslimer.

Hva gjør islam norsk?

– Men kan ikke selve begrepet «norsk islam» skape et kunstig skille? Muslimene vi snakker om, er jo også norske?

– Jeg forstår hva du mener. Er det slik at det å si «norsk islam» innebærer at islam ikke er norsk eller ikke har vært norsk?

Elgvin påpeker at islam har relativt kort historie som en større del av det norske samfunnet.

– Som hovedregel var ikke islam en del av det norske samfunnet før moderne tid, før 50- og 60-tallet. Og så har det blitt det. 

– Når jeg sier «norsk islam», mener jeg at det er en islam i Norge der man ikke nødvendigvis er enig med majoriteten i alt, men der man i viktige spørsmål har gått et godt stykke for å nærme seg vurderinger som er viktige i Norge.

Han gir noen eksempler:

– Ideer om solidaritet, om velferdsstat og om å ta vare på de fattige er ting som man vet er veldig viktig for muslimer i Norge.

Påvirkningen går begge veier

– Er det noen som trekker frem at majoritetssamfunnet også kan lære av islam? 

– Jeg tror nok at mange muslimer genuint tenker at de har noe å bidra med som er annerledes, og som man har glemt i det norske samfunnet.

Han gir familie og fellesskap som eksempler.

– Det er noe som står veldig sentralt i mange innvandrermiljøer, og kanskje blant muslimer spesielt. Man tenker at her har vi noe å bidra med.

Elgvin trekker også fram alkohol.

– Jeg tror nok at mange muslimer tenker at den norske alkoholkulturen ikke er bra, og at her burde nordmenn lære av muslimer.

Denne saken er en del av Utrops serie om «norsk islam». I serien undersøker vi hva begrepet betyr, om det finnes særtrekk ved islam slik den praktiseres og fortolkes i Norge, og hvordan islam og det norske samfunnet påvirker hverandre.