Foto: Skjermdump
Lørdag 5. september dukker maskerte, svartkledde demonstranter opp ved Dover, en av Storbritannias viktigste innfallsporter. De sperrer veier og skaper trafikkproblemer. Dagen etter samler innvandringsmotstandere seg i Portsmouth, der mennesker som er reddet fra Den engelske kanal, skal fraktes videre.
Aksjonene forbindes med Patriot Platform og frontfiguren Daniel Thomas, bedre kjent som «Danny Tommo» i følge AP. Gruppen fremstiller seg som et patriotisk forsvar for landet. Myndighetene reagerer på skremmende opptreden og forsøk på å hindre transporten av de nyankomne.
Bildene reiser flere spørsmål enn hvem som er mot innvandring. Hvorfor opptrer mennene tildekket og likt kledd, og i svart? Hvor organisert er mobiliseringen? Og hva skjer når aktivister gir seg selv rollen som grensevoktere?
Bak maskene finnes et nytt nettverk med røtter i britisk ytre høyre
Et nytt navn med eldre røtter
Patriot Platform ble etablert i juni 2026. Ifølge Joe Mulhall, forskningsleder i den antirasistiske organisasjonen Hope Not Hate, knytter nettverket sammen lokale grupper som Kent Patriots, South London Patriots og North-West Patriots. Det samler dermed aktivister som allerede har vært organisert lokalt, under en felles mobilisering, i følge The Guardian.
Den tydeligste forbindelsen bakover er Thomas sin tilknytning til Tommy Robinson, egentlig Stephen Yaxley-Lennon. Robinson var med på å grunnlegge English Defence League i 2009. Bevegelsen gjorde gatemarkeringer og motstand mot islam til sentrale virkemidler, før den ble svekket og splittet.
Nye organisasjonsnavn betyr derfor ikke nødvendigvis nye miljøer. Personlige nettverk, erfaring med mobilisering og et publikum på sosiale medier kan overleve organisasjonene de først ble bygget rundt.
Mannen foran de maskerte
Daniel Thomas har tidligere vært livvakt for Robinson. Han ble i 2016 dømt til to års fengsel for forsøk på kidnapping, og har senere fremstilt seg som en kristen som har lagt sitt tidligere liv bak seg, i følge The Independent.
Thomas hevder at bevegelsen er ikke-voldelig og holder seg innenfor loven. Etter volden i Portsmouth la han skylden på venstreorienterte.
Skillet mellom offentlig profil og anonym deltakelse slående. Lederen bygger gjenkjennelighet rundt sitt eget navn og ansikt, mens mange som møter opp, skjuler identiteten sin.
Fra å demonstrere til å gripe inn
William Allchorn, forsker ved Anglia Ruskin University, mener Patriot Platform viser en mulig taktisk endring på britisk ytre høyre. Han beskriver et mer mobilt nettverk, der engasjerte aktivister kan flytte seg mellom konfliktsteder og hente støtte lokalt. Organiseringen kan få preg av borgervern, skriver han i en analyse publisert av The Conversation.
Forskjellen handler om handlingene: En demonstrasjon fremmer et krav overfor myndighetene. En blokade som skal stanse transport av asylsøkere, forsøker å påvirke gjennomføringen direkte.
Det gir relativt små grupper mulighet til å skape stor oppmerksomhet. En flaskehals ved en havn kan gjøre noen hundre aktivister langt mer synlige enn en større demonstrasjon på et torg.
Militante – men er de en milits?
Svart bekledning, tildekkede ansikter og samordnet opptreden gir et paramilitært inntrykk og gir oss frysninger i ryggen. Det er likevel nødvendig å skille mellom et slikt uttrykk og dokumentasjon på en væpnet organisasjon. Patriot Platform er ingen væpnet milits.
Vold under aksjonene er derimot dokumentert. Hampshire-politiet opplyser at sju politifolk ble skadet under uroen i Portsmouth 6. september. Kjøretøy tilhørende politiet, kystvakten og grensemyndighetene ble også skadet.
Politiledelsen karakteriserer hendelsen som voldelig ordensforstyrrelse. I en pressemelding fredag forrige uke etterlyste politiet fortsatt personer de ønsket å snakke med.
Hvor treffende er sammenligningen med Ku Klux Klan?
Maskeringen og den religiøse symbolbruken kan vekke assosiasjoner til Ku Klux Klan.
Ku Klux Klan oppsto i USA etter borgerkrigen og brukte terror for å opprettholde hvitt overherredømme. Organisasjonens historie omfatter lynsjinger, drap, bombeangrep og brennende kors.
I britisk sammenheng finnes også en annen historisk referanse: Oswald Mosleys svartskjorter. British Union of Fascists ble etablert i 1932 og tok i bruk uniformering og en militærlignende organisasjonsform. Bevegelsen rettet blant annet agitasjonen mot jøder i Londons East End.
Slike paralleller kan belyse hvordan politiske bevegelser bruker klær, disiplin og tilstedeværelse til å skremme. De kan ikke alene avgjøre hva dagens deltakere mener, eller bevise en historisk kontinuitet.
Når kristendommen blir et nasjonalt adgangskort
Allchorn peker på at kristendommen får en bestemt funksjon i denne mobiliseringen. Den blir et merke for nasjonal og kulturell tilhørighet, og innvandring – særlig muslimsk innvandring – fremstilles som en trussel mot denne ordenen.
Da kan motstand mot innvandring gis betydningen av en moralsk plikt: Aktivistene presenterer seg som beskyttere av tro, familie og nasjon. Forskeren understreker samtidig at de ikke representerer britiske kristne generelt.
Uttrykket «Christ is King», Kristus er konge, er i seg selv en kristen trosbekjennelse. Den politiske betydningen må vurderes ut fra sammenhengen: hvem som bruker ordene, hvem de rettes mot, og hvilke handlinger som følger dem.
Biskopene protesterer
Biskop Arun Arora kaller aktivistenes kristendomsbruk forvrengt teologi og advarer mot fascisme. Erkebiskop Sarah Mullally mener kirkelig taushet kan normalisere trakassering, i følge The Guardian.
Kirkelig motstand mot denne symbolbruken begynte før september-aksjonene. Allerede i desember 2025 publiserte Joint Public Issues Team, et samarbeid mellom baptister, metodister og United Reformed Church, ressurser for menigheter som ville svare på ytre høyres bruk av julen og kristne budskap.
Bakgrunnen var blant annet Robinsons planlagte julearrangement i London. Ressursene la vekt på gjestfrihet og fellesskap, og erkjente at kirkegjengere kunne reagere svært forskjellig på mobiliseringen: med frykt, motstand, tiltrekning eller forvirring.
Dermed pågår også en konflikt innad i det kristne offentlige rommet. Hvem får bruke troen som politisk autoritet, og hvordan skal menighetene møte budskap som noen opplever som tilhørighet og andre som en trussel?
Redningsfolk blir gjort til motstandere
Konsekvensene rammer også mennesker som redder liv. Nylig fortalte lederen for redningsorganisasjonen RNLIs, Peter Sparkes, om trusler mot ansatte, frivillige og familiene deres. Han beskrev hets på nettet og tilfeller av fysiske overgrep. Personer som reddes fra småbåter, overleveres til britiske innvandringsmyndigheter, understreket Sparkes.
Forrige uke ble det kjent at livbåtstasjonen i Portsmouth midlertidig var tatt ut av drift av hensyn til mannskapenes sikkerhet. RNLI opplyste at beredskapen ble ivaretatt gjennom alternative løsninger.
Hvem betaler?
Det finnes opplysninger om utenlandsk støtte til Thomas sin tidligere virksomhet. Ifølge The New Arab mottok han 32.000 dollar fra den amerikanske tankesmien Middle East Forum til en demonstrasjon til støtte for Robinson i 2018.
Politiet strammer inn – regjeringen trekker en grense
Etter uroen tok Hampshire-politiet i bruk særskilte fullmakter mot tildekking av identiteten under demonstrasjoner i et avgrenset område i Portsmouth 12.–13. september. Politiet sa at tiltaket skulle gjelde alle grupper, og begrunnet det med innbyggernes frykt og behovet for å forebygge vold.
Innenriksminister Shabana Mahmood gikk fredag hardt ut mot Thomas og omtalte ham som rasist. Samtidig skilte hun mellom lokale innbyggeres bekymringer over asylmottak og ekstremisters utnyttelse av dem. Thomas avviser at gruppen er rasistisk.
Frykten stopper ikke ved havnen
For minoriteter kan slike aksjoner oppleves i lys av hendelser langt utenfor Dover og Portsmouth. Utrop har tidligere omtalt at Tell Mama mottok 1.031 rapporter om antimuslimsk hat og fordommer i London første halvår 2026, blant annet trakassering av synlig muslimske kvinner. Dette er innrapporterte hendelser, ikke 1.031 rettskraftige dommer.
Patriot Platform er foreløpig et ungt nettverk. Dets varighet, faktiske størrelse og finansiering er ikke fullt ut kjent. Men septemberaksjonene har allerede vist at organisert press mot asylsøkere også kan ramme politifolk, redningsmannskaper og den lokale beredskapen.
