Hjem Nyheter Nytt MDG vil gi 530 millioner mer til integrering

MDG vil gi 530 millioner mer til integrering

Julie Stuestøl (MDG) mener kommunene trenger mer penger for å lykkes med norskopplæringen.
Foto: MDG
MDG vil sette av 530 millioner kroner mer til norskopplæring og samfunnskunnskap i kommunene i sitt alternative statsbudsjett for 2027.
MDG vil sette av 530 millioner kroner mer til norskopplæring og samfunnskunnskap i kommunene i sitt alternative statsbudsjett for 2027.

Beløpet bygger på beregninger fra KS som mener det statlige tilskuddet må økes med rundt 530 millioner kroner for å dekke kommunenes utgifter.

– Vi vet helt grunnleggende at det mennesker trenger for å bli en del av et samfunn, er muligheten til å bidra, forstå og bli inkludert i et lokalsamfunn. Språk og utdanning er grunnleggende for det, sier Julie Stuestøl, stortingsrepresentant for MDG til Utrop.

Hun viser til at mange kommuner har en presset økonomi.

– Det går også utover evnen til å gi god norskopplæring og ta imot flyktninger som kommer til Norge. Da trengs det et reelt løft.

KS: Dekker 71,7 prosent

I august skrev NRK at KS mener kommunene over tid har fått for lite penger til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for flyktninger og nyankomne.

Ifølge KS var dekningsgraden mellom 77 og 80 prosent fra 2020 til 2024. I 2025 falt den til 71,7 prosent.

KS beregner at tilskuddet må økes med rundt 530 millioner kroner i 2027 for å sikre full dekning av utgiftene.

Stuestøl bekrefter at MDG har tatt utgangspunkt i KS’ beregning.

– Store forskjeller mellom kommunene

Statssekretær Edvin Søvik (Ap) sier til NRK at kommunene også må se på hvordan norskopplæringen organiseres. Han viste til store variasjoner både i kvaliteten og organiseringen av tilbudet.

– Kan det være at problemet ikke bare er penger?

– Det kan være økonomi, men det kan selvfølgelig også være kapasitet og kompetanse. Det er store forskjeller mellom kommunene. Vi har kommuner som har lykkes veldig godt med å få mennesker ut i arbeid, og andre kommuner som strever.

– Vi mener man må se på hele ordningen med bosettingsanmodninger og sikre at antallet kommunene tar imot, er bedre tilpasset de faktiske forutsetningene de har.

Stuestøl mener mer penger til norskopplæring også må ses som en investering.

– Dette er jo ikke en ren utgift. Dette handler jo også om å få folk ut i arbeid og gi dem mulighet til å bli en del av samfunnet. Og det er jo samfunnsøkonomisk sett veldig lønnsomt, sier hun.