Foto: Pressebilde
KrFU vil fjerne straffeloven § 185, som verner mot visse diskriminerende og hatefulle ytringer. Vedtaket fra ungdomspartiets landsmøte får Simen Bondevik til å reagere. Han mener dommene etter bestemmelsen viser hvorfor vernet er nødvendig.
KrFU begrunner standpunktet med at loven er uklar og kan begrense ytringsfriheten. Det argumentet avviser Bondevik i et innlegg.
– Det mener jeg er en syltynn argumentasjon. Domfellelsene viser hvorfor hatparagrafen er viktig, og at den er klar og tydelig, skriver han.
Viser til hetsen mot Sumaya Jirde Ali
Bondevik trekker blant annet fram kvinnen som ble dømt for en grovt rasistisk kommentar mot forfatteren og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali. Kvinnen hadde kalt henne «Fandens svarte avkom» og bedt henne reise tilbake til Somalia. Høyesterett fastsatte 29. januar 2020 straffen til 24 dagers betinget fengsel og 25.000 kroner i bot.
Samme dag behandlet Høyesterett en annen sak, der en mann hadde omtalt muslimer som rotter som burde fjernes fra jordens overflate, og mørkhudede som babianer som måtte reise bort. Retten slo fast at begge ytringene var straffbare, og at straff i dette tilfellet ikke ville svekke fri religionskritikk eller offentlig debatt.
Bondevik viser også til dommen fra 30. september 2022 mot en mann som hetset en transkvinne på Facebook. Mannen hadde blant annet kalt henne «en pervers mannegris med syke fantasier» og trukket omsorgen hennes for barna i tvil. Høyesterett fastsatte straffen til 15 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot.
Trekker fram etnisk rensing og jødehets
Blant de eldre sakene Bondevik trekker fram, er dommen mot Hvit Valgallianses leder, Jack Erik Kjuus, i 1997. Partiprogrammet tok blant annet til orde for tvangssterilisering av utenlandsadopterte barn, og Kjuus ble dømt etter den tidligere straffelovens § 135 a.
Han viser også til saken mot Vigrid-leder Tore Tvedt, som omtalte jøder som parasitter som skulle renskes ut. I denne saken opphevet Høyesterett i desember 2007 en frifinnelse i lagmannsretten, slik at saken måtte behandles på nytt.
For Bondevik viser eksemplene hva som står på spill dersom bestemmelsen fjernes. Han mener mennesker trenger juridisk beskyttelse mot grov hets på grunn av hvem de er.
– Å hetse mennesker er dessverre også en måte å begrense ytringsfriheten på. Folk må ha en form for juridisk beskyttelse mot stygg og grov hets på bakgrunn av hvem de er, skriver Bondevik.
KrFU frykter at folk holder meningene tilbake
KrFU mener på sin side at uklare grenser kan gjøre folk redde for å ytre seg. Sentralstyremedlem Knut Haraldsen argumenterte i Dagsnytt 18 for at usikkerhet om hva loven rammer, kan føre til at folk holder tilbake meninger, ifølge Framtida. Han understreket samtidig at trusler og vold fortsatt vil være ulovlig.
Også Ytringsfrihetskommisjonen mente i 2022 at lovteksten burde bli tydeligere. Kommisjonen foreslo å endre ordlyden uten å endre terskelen for straff, slik at loven bedre forklarer hvilke grove ytringer som faktisk rammes.
Høyesterett har understreket at det er stor plass for debatt om blant annet kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det straffbare er de kvalifisert krenkende ytringene, som innebærer en grov nedvurdering av personer eller grupper.
Utfordrer KrFs slagord
Bondevik minner om KrFs slagord «Et samfunn med plass til alle». Han spør hvordan dette passer med å fjerne vernet mot hatefulle ytringer på grunn av blant annet hudfarge, religion, seksuell orientering og funksjonsnedsettelse.
Også Skeiv Ungdom har reagert på vedtaket. Fungerende leder Frankie Rød har tidligere sagt til Utrop at hat og hets kan heve terskelen for å delta i debatten og stenge viktige stemmer ute.
Bondevik har selv bakgrunn fra KrFU og forlot KrF i 2020, slik Utrop omtalte den gangen. I sitt nye innlegg avslutter han med en oppfordring om mer inkludering.
– Ingen mennesker bør utsettes for hatefulle ytringer på bakgrunn av hvem de er. Alle bør få være seg selv og være trygge.
