Foto: Soliman Rasoolzadeh
Tirsdag 22. september ble det arrangert temamøte om Iran på Folkets hjørne i Youngs gate 29 i Oslo. Nær 50 personer deltok på seminaret, som ble arrangert av Norsk Folkehjelp Kristiania og Folkets hjørne. Statsviter og aktivist Dler Khurshidi og statsviter Milica Javdan holdt foredrag om Irans politiske utvikling og landets framtid.
Khurshidi hadde særlig fokus på kurdernes situasjon og Irans mange nasjonale og etniske grupper. Han tok blant annet til orde for føderalisme og desentralisering som en mulig måte å styre et stort og komplekst land som Iran på.
For Khurshidi er spørsmålet om Irans framtid også tett knyttet til hvilken politisk, kulturell og økonomisk plass kurderne skal ha. Han mener kurderne allerede har en sentral plass i det politiske landskapet, og bør ha det også i et framtidig Iran.
– Minoritetenes situasjon er svært vanskelig
Khurshidi mener situasjonen for kurdere og andre minoriteter i Iran på mange områder er svært vanskelig – økonomisk, politisk, sikkerhetsmessig og kulturelt.
Han mener det islamistiske regimet over tid bevisst har nedprioritert områder med store minoritetsbefolkninger, med unntak av enkelte områder i de aserbajdsjanske områdene. Ifølge Khurshidi har det vært svært få statlige initiativer for å utvikle disse områdene.
Khurshidi mener også at enkelte grupperinger har fått uforholdsmessig mye plass i den norske samfunnsdebatten og i norske medier. Han trekker særlig frem monarkister.
– De påstår at de representerer hele Iran, men i realiteten representerer de en bevegelse som ikke har så stor støtte i Iran, sier han.
– Kurderne bør ha en sentral plass i et framtidig Iran
Dersom Iran gjennomgår en større politisk endring, mener Khurshidi at kurderne allerede har en sentral plass i landets politiske landskap.
Han viser blant annet til at det kurdiske samfunnet er godt organisert, og at kurdiske politiske partier har Peshmerga-styrker.
– Derfor mener jeg kurdernes krav om en demokratisk, sekulær og føderal løsning er det beste for Iran, sier Khurshidi.
Et mangfoldig kurdisk politisk landskap
Samtidig understreker Khurshidi at det kurdiske politiske miljøet ikke er homogent.
– Det kurdiske politiske samfunnet er fargerikt. Det finnes mellom 15 – 21 kurdiske politiske partier i Kurdistan i Iran.
Han mener likevel at det finnes områder hvor flere av de største kurdiske partiene står sammen. Khurshidi viser til en allianse mellom 6 av de største kurdiske partiene, som ifølge ham har kommet til enighet om å samarbeide om framtiden til Kurdistan i Iran.
– De er enige om å fremme føderalisme i Iran. Og de er enige om at et framtidig Iran bør være demokratisk, sekulært og en føderalstat, sier han.
Krav om språk, kultur og politisk innflytelse
For Khurshidi handler den kurdiske kampen ikke bare om politisk makt. Han peker også på økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter.
– Kurdernes kamp i både Iran og de andre statene Kurdistan er delt over, har vært en kamp for å oppnå politisk, økonomisk og kulturell rettferdighet, sier han.
Han viser til tiden etter revolusjonen i 1979, da kurderne stilte krav til det nye regimet. Kravene gjaldt blant annet politiske og kulturelle rettigheter, økonomi, utdanning, politi og et rettsvesen som kunne styres av kurderne selv i deres områder.
– Det ble besvart med militær makt, sier Khurshidi.
Han mener disse kravene fortsatt er aktuelle fordi de er avgjørende for at det kurdiske samfunnet skal kunne utvikle og uttrykke seg på egne premisser.
– Kurderne vil på ingen måte ha monarki
Et av de tydeligste politiske skillelinjene Khurshidi trekker frem, er spørsmålet om monarki.
– Kurderne vil på ingen måte ha monarki. De som ønsker det, er svært få, sier han.
Han begrunner dette med historiske erfaringer.
– Gjennom 2500 år med monarki opplevde kurderne militær makt og ikke noe utvikling som staten har stått bak, sier Khurshidi.
Samtidig understreker han at kurderne i Iran kan samarbeide med andre politiske krefter dersom disse anerkjenner kurdernes rettigheter og støtter demokrati, sekularisme og en føderal løsning for Iran.
– De som snakker om monarki i Iran, for oss høres det ut som – og det vi ser – at de snakker om enevelde. Dette er og blir avvist i Kurdistan, uansett forskjeller kurderne imellom, sier han.
Khurshidi mener det kurdiske samfunnet ikke har glemt erfaringene fra tidligere styresett.
– Krigen og presset har påvirket minoritetene negativt
På spørsmål om hvordan den nåværende konflikten og det internasjonale presset mot Iran kan påvirke kurdere og andre minoriteter, mener Khurshidi at utviklingen så langt har vært negativ.
– Til nå har den påvirket både kurderne og de aktive minoritetsgruppene negativt, sier han.
Han mener Israels innblanding i krigen har forsterket motstanden mot utenlandsk innblanding. Samtidig hevder han at massearrestasjonene har økt og at antallet henrettelser har blitt høyere.
– Kurderne og baluchene har høye prosentandeler sammenlignet med hvor stor andel de utgjør av befolkningen, sier han.
Frykter økt makt til Revolusjonsgarden
Khurshidi mener det finnes flere mulige farer dersom Iran går inn i en større politisk overgang.
– Det er mange farer på vei. Men en av de største er mer kontroll av Revolusjonsgarden, som er en ikke-regulær militærmakt. Og hvis monarkister skal få ta makten med utenlandsk støtte, sier han.
– Iran er én geografisk enhet, men multinasjonalt
Når Khurshidi skal trekke frem én ting han mener nordmenn bør sitte igjen med etter diskusjonen om Iran, handler det om hvordan selve landet blir forstått.
– Iran er én geografisk enhet, men er multinasjonalt, sier han.
Han mener det er viktig å se Iran som et land med flere nasjonale, kulturelle og religiøse grupper.
– Når vi snakker om Iran, snakker vi om minst seks forskjellige nasjoner. Det er veldig mange kulturer og religioner, sier Khurshidi.
Han mener samtidig at deler av den norske medie- og samfunnsdebatten gir et forenklet bilde av landet.
– Det er viktig å huske at de som har fått mye plass i mediene og debatten i Norge, prøver å fremstille Iran som et land med én nasjon og én kultur. Det er usant og virkelighetsfjernt, sier Khurshidi.
Et framtidig Iran – hvem skal få være med på å forme det?
Khurshidis svar tegner et bilde av en politisk debatt der spørsmålet om Irans framtid ikke bare handler om hvem som skal styre landet, men også om hvordan makten skal fordeles mellom de ulike gruppene som bor der.
For ham er føderalisme, demokrati og sekularisme sentrale forutsetninger for at kurderne skal kunne få politiske, økonomiske og kulturelle rettigheter. Samtidig peker han på at det kurdiske politiske miljøet selv består av flere partier og ulike syn.
Det grunnleggende spørsmålet Khurshidi reiser, er dermed hvilken plass landets mange nasjonale, kulturelle og religiøse grupper skal ha dersom Iran en dag gjennomgår en omfattende politisk endring.
