– Dette er en favoritt, sier Kale og plukker opp ”Social Determinants of Health.” – Det som er spesiell med denne boka er at den anerkjenner med stor tydelighet psykososiale faktorer som påvirker helse.
Foto: Grazyna Skarpås

Andres problemer – Kales privilegier

Historiene hun hører er både tøffe og fascinerende. Emine Kale har ikke hatt én eneste kjedelig dag på jobben som psykolog.

Utrop nr. 9/2013 (28.02.2013)

– Det er mange varierte oppgaver og aldri en kjedelig dag. Det er mange privilegier med en slik stilling. Du får lov til å delta i andres liv, får høre mange fascinerende historier, selv om mange av dem er ganske tøffe. Samtidig blir man beriket av å høre historier som også handler om evnen til å klare seg selv under vanskeligste forhold, viljestyrke, offervilje og mestringsevne, sier hun.

Fremmede fugler kvitrer for hverandre
Hun har jobbet som psykolog i 22 år. Siden 2004 har arbeidet vært rettet mot minoriteter ved Nasjonalt kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Hun legger ikke skjul på at det er hennes egne erfaringer som minoritet i Norge som dro karrieren i retningen mot minoritetsarbeid.

– Som innvandrer blir man automatisk opptatt av temaer migrasjonen fører med seg, som for eksempel opplevelse av å være en fremmed fugl, å skille seg ut utseendemessig, å ikke kunne språket. Det er en opplevelse som også berører identitet, tilhørighet og lojalitet. Disse teamene har jeg vært opptatt av siden studietiden, før jeg kom til Norge. Disse fikk en opplevelsesdimensjon når jeg ble innvandrer selv.

– Hvilke utfordringer er det psykisk syke minoriteter støter på som andre ikke gjør?

– Flere undersøkelser tyder på at pasienter med innvandrerbakgrunn oftere er i dårligere tilstand når de først kommer til psykiatrisk sykehus. Dette kan blant annet tyde på at de oppsøker hjelp senere enn andre, eller at helsepersonallet i første eller andre linje er trege med å henvise videre.

Utfordringene kan ifølge Kale også ligge hos personalet. Det kan være manglende kompetanse hos helsepersonell i å forstå og hjelpe folk med en annen bakgrunn. Det kan også være utfordringer knyttet til manglende kunnskap hos pasienten om helsevesenet, om psykiske plager og hva som hjelper.

Først og fremst er kommunikasjonen en stor utfordring.

– Det er en tendens til å undervurdere hva dette kan føre til av problemer både for behandlere og pasienter selv. En konsekvens kan være feilbedømmelse av tilstand og problemer. Språkproblemer er ikke lette å løse fullstendig, selv om man har en dyktig tolk. Folk generelt har høy terskel for å snakke åpent om personlige temaer som psykiske problemer når en tredjeperson er tilstede.

Turbulent start på det voksne liv
Kale satte kursen mot Norge i 1984. Etter fire år studier i hjemmlandet Tyrkia, begynte hun på Universitetet i Oslo for å videreutdanne seg innen klinisk psykologi. Men der snubla hun over både overraskelser og skuffelser. Utdanningsløpet ble annerledes enn Kale hadde ventet seg.

– Den største overraskelsen var å måtte studere lenger enn jeg hadde planlagt. Det viste seg at de ikke hadde noe masterstudium ved UIO, noe jeg ikke var klar over. Derimot hadde de noe som het ”embetsstudium”, som var mye mer enn master. Den utdanninga tilsvarte en doktorgrad, fikk jeg høre. I tilegg fikk jeg godkjent bare halvparten av min tidligere utdannelse.
 
Nytt liv
Når hun i dag tenker tilbake på den lange utdanningen, ser hun at den hadde sine fordeler.

– Den gangen synes jeg det var urettferdig, men i ettertid tenker jeg at det var en fordel å bruke god tid på universitetet. På den måten fikk jeg god tid til å lære språket, bli bedre kjent med samfunnet og takle stresset med å bo i et nytt land med alle aspekpter av det.

Planen var å reise tilbake til Tyrkia etter endt utdannelse.

– Livet blir ikke alltid som man har tenkt. Det viste seg at det ikke var lett å overføre den norske utdanningen til tyrkisk kontekst. Underveis møtte jeg min mann på universitetet. Det var definitivt avgjørende for å bli her.