Marcela Cárdenas hadde nylig fotoutstilling i Oslo. Den ble åpnet av ambassadøren for Guatemala i Norge Marta Eulalia Estrada Xicara De Leiva.
Foto: Rodrigo Reyes/Guatemalas ambassade

Brenner for Arktis

Hun hadde et trygt og godt liv i Mexico med venner, familie og egen butikk. Men et mystisk kall dro henne mot nord, mot snø, is og arktiske vidder. Møt Marcela Cárdenas, arktisk fotograf. 

Utrop nr. 15/2014 (10.04.2014)
Marcela Cárdenas har funnet sitt kall: å utforske Arktis, og vise det hun oppdager til resten av verden. Hennes neste destinasjoner blir Grønland og Island, og med tiden sannsynligvis også Canada og Russland.
Foto: Marcela Cárdenas

– Helt siden jeg var barn, har jeg følt en dragning mot det ukjente. Men det var først da jeg var da jeg var Europa-reise og dro på en rundtur i Skandinavia at jeg oppdaget den vakre, norske naturen. Da forsto jeg hva min virkelige lidenskap er, sier Marcela Cárdenas når vi møter henne til intervju i Oslo sentrum. 

– Jeg dro på mange safarier rundt øyene på Svalbard for å bli kjent med naturen, forteller fotograf Marcela Cárdenas.
Foto: Marcela Cárdenas
Da hun oppdaget Norge, var hun med én gang sikker på hva hun ville: Ta bilder av dette fantastiske landet. 

– Men veien fram var lang. Jeg hadde ikke fotografutdanning og ikke oppholdstillatelse i Norge. 

Gjennombruddet til Cárdenas kom da turistnæringen begynte å interessere seg for bildene hennes og bruke dem i promoteringen av Nord-Norge.
Foto: Marcela Cárdenas
Startet egen bedrift
Med nesten ufattelig pågangsmot har hun likevel klart det: Hun har etablert seg som naturfotograf, og det med utgangspunkt i Norges desidert villeste utkant: Svalbard. 

– Til slutt var jeg kommet så langt at jeg kunne kjøpe meg min egen snøscooter. Det gir meg stor frihet til å reise rundt å ta bilder, forteller hun.
Foto: Marcela Cárdenas
– Jeg måtte faktisk starte min egen bedrift for å kunne bosette meg her. Det var den eneste muligheten for en som ikke var gift med en nordmann eller flyktning. Heldigvis hadde jeg studert markedsføring i Mexico og visste hva som skulle til for å etablere en bedrift. 

Etter flere år med hardt arbeid for å få bedriften hun startet i Oslo opp å gå kunne hun endelig forfølge drømmen sin videre. Hun ville til Svalbard. 

– Det som tiltrakk og fascinerte meg aller mest ved Norge, var det at mye av landet er nesten helt ubebygd. For meg var og er landet et paradis for naturelskere. 

Videre mot nord
Møtet med øyene nesten helt opp ved Nordpolen ble sterkt.

– Jeg gråt nesten da jeg så Svalbard fra lufta for første gang. En øy som stiger opp av havet helt plutselig, og så denne lille ansamligen av hus – Longyearbyen. 

På Svalbard fortsatte det møysommelige arbeidet med å skaffe seg en jobb, bli kjent med naturen og lære seg fotografyrket. 

– Etter hvert fikk jeg jobb på et hotell. Det ble gjennombruddet mitt. Da hadde jeg allerede vært på flere rundtturer på øyene og tatt bilder. Jeg begynte å vise noen av bildene mine på en storskjerm vi hadde i vestibylen. Det ble en umiddelbar suksess. Tanken var egentlig bare å ha noen bilder der mens vi satte opp et nytt infosystem, men istedet begynte folk å spørre om bildene og interessen vokste veldig fort.