Magdalena Kaminska
Foto: Kristian Mendoza

Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv

For språklæreren Magdalena Kaminska var det trangen til å utforske kommunikasjon – i alle dens former – som førte henne inn i yrket som gestaltterapeut. 

Utrop nr. 13/2018 (29.03.2018)

De siste årene har hun hjulpet folk fra mange ulike land, Norge inkludert, til å bli mer oppmerksomme på egen kropp og egne følelser, samt ens relasjoner til andre.

– Relasjoner er det viktigste for meg, når det gjelder det jeg driver med, men også i livet mitt generelt.  Ekte relasjoner med mennesker og hvordan vi kan møte oss selv, er noe jeg lenge har vært interessert i og forsket mye på, forteller hun til utrop.no.

Uventet vending
Magdalena Kaminska ble født i Zakopane i den polske fjellheimen, og vokste så opp i Krakow, en av de største og eldste byene i Polen.  

I oppveksten var det drømmen om å studere matematikk og engelsk filologi som lå hennes hjerte nærmest. Valget falt likevel til slutt på ungarsk filologi og deretter didaktikk. Siden fulgte fire år som engelsklærer i Polen.

At Kaminska skulle slå seg ned i Norge og utdanne seg som gestaltterapeut, var derimot en uventet vending i livet. «Magdalena, du kommer og besøker meg!» var alt den vordende gestaltterapeuten trengte å høre fra sin barndomsvenninne som hadde slått seg ned i Norge.

– Og så dro jeg hit i 2006, og tenkte; hvorfor ikke bli her et år? Jeg hadde aldri tenkt å bo i Norge. Jeg bare kom hit, og så ble det sånn, sier hun lattermildt.

Ett år har nå blitt til 12, hvorav ni har blitt tilbrakt som språklærer på et par ungdomsskoler utenfor Oslo. For den språkelskende læreren skulle gestaltterapi bli en måte å videre kunne utforske hvordan språk og kommunikasjon påvirker vår virkelighet.

– I 2010 tok jeg et selvutviklingskurs i Polen som gikk over ett år, så jeg måtte reise tilbake dit én gang i måneden. Den eneste måten jeg kan beskrive det på, er at jeg virkelig begynte å se. Jeg har aldri sett sånne farger, og så begynte jeg å se tilleggs-dimensjoner i livet. For meg ble altså gestaltterapi ett av redskapene som er på veien til min lidenskap, nemlig; relasjoner og bevissthet, leting etter hvem jeg er, og prosessen av å støtte andre på denne veien.

Fra ord til kropp
Kurset ble en oppvekker for Kaminska, som etter ett år tok motet til seg for å studere videre her i Norge ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Interessen for selvutvikling vokste, og hun tok i tillegg en rekke gestaltrelaterte kurs, samt kropps- og relasjonsrelaterte kurs som fokuserer mye på kropp og kroppsteknikker.

For språklæreren ble det derfor på mange måter en ferd fra ord til kropp, der hennes fordypede interesse for språk og kommunikasjon fikk en mer helhetlig dimensjon, ettersom gestalt baserer seg på utforskning av felles språk i relasjoner. 

– Før hadde jeg ikke peiling på følelser, på kropp, og på å kjenne seg selv og relasjoner. Altså at jeg påvirker noen og at noen påvirker meg. Selve grunnsteinen i gestaltterapi er jo at den er relasjonsbasert. Det betyr at det som er viktig, er relasjonen mellom klienten og terapeuten, eller hvis det er i en gruppe, er det forbindelsen mellom dem som er til stede. Det er nettopp i utforskningen av dette samspillet at hele kroppen er engasjert. Så alt fra små bevegelser, det å puste eller ikke puste, hva som skjer med meg hvis jeg kjenner at jeg blir redd – hva betyr det faktisk fysisk for kroppen? Hva gjør det med meg?

Terapiens hovedfokus
Gestaltterapi, som i Norge regnes som en alternativ behandlingsform, er en eksperimentell form for psykoterapi som utviklet seg sent på 1940-tallet i USA. Gestalt, som betyr «et meningsfylt hele», har en helhetlig tilnærming som i like stor grad fokuserer på kropp, følelser og tanker, og har et her-og-nå fokus som løfter frem den enkeltes erfaring i øyeblikket.

– Hva er gestaltterapi for deg og hva fokuserer du mest på?

– Jeg driver generelt sett med det å kunne finne den langvarige gleden i livet, med alt det kan innebære. Også det vanskelige. Langvarig – altså gleden som varer ikke bare for en kort periode, og som lett kan bli blåst bort av uventede og ubehagelige hendelser, men gleden som man finner i det å akseptere livet, alle dens farger og verden som den er.

Kaminska understreker videre at det kan være vanskelig å snakke om gestalt i teorien fordi ord bare er en del av helheten, ved siden av sanser og bevegelser.

– Det handler altså om å kjenne på hva som oppstår, og først da kan du prøve å klargjøre det. Det er jo ikke alltid jeg har rett heller. Gestaltterapi handler om å ikke vite. Jeg er hvem jeg er. Jeg vet ikke bedre enn deg. Jeg kan dele det som skjer med meg, som jeg føler her og nå med deg. Så det handler om å se hva som oppstår, og så eksperimentere med det. Alt som skjer, er derfor viktig, og klienten kan ved å gjennomgå denne prosessen klargjøre noe for seg selv.

I denne sammenheng forklarer hun at hun benytter seg av ulike teknikker for at klienten kan komme i kontakt med det som er og som vil ut.

– En teknikk jeg kan ta i bruk, er ’to stoler’, der en bytter mellom to stoler og enten snakker med ulike deler av seg selv, eller en annen person i livet sitt, for eksempel sin far. Det er jo ikke faren som er på andre siden, men klientens bilde av faren. Da kan man se hva som sitter i hodet: Hva frykter jeg? Hva er jeg sint på? Rollespill er en viktig del av å ta tak i relasjonene som oppstår.

Kaminska forklarer at i utforskningen av seg selv og hvordan man relaterer til verden rundt seg, er altså samspillet mellom klient og terapeut spesielt viktig, ettersom terapeuten, som har som rolle å lede prosessen, selv kan få mye ut av opplevelsen.

– Jeg må være den som holder personen og det som skjer ’på jorden’. Det er veldig viktig å se og å kjenne hva som foregår inne i meg. Det er faktisk hun eller han som eier relasjonen med meg. Det som skjer med denne personen, skjer her og nå med meg til stede. Jeg påvirker henne, og hun påvirker meg. Hvis jeg gir tilbakemelding på hva som foregår med meg, for eksempel at jeg ikke kan puste og at jeg spenner armene mine, så kan det være viktig informasjon for henne med tanke på hvordan det som skjer med henne påvirker meg.

Gjør inntrykk
Gjennom sin praksis «Terapi og Livsglede» og sin tilknytning til «Tantra of the Joyful Moments», har Kaminska, i tillegg til å tilby individuell, par- og gruppeterapi i gestalt og tantra, som fokuserer mer på det kroppslige – vært med på å assistere lengre gruppeprosesser som går over 6-8 dager. Hovedsakelig derimot, arrangerer og leder hun en rekke gruppekvelder med alt fra ti til over 20 deltakere. For Kaminska kan disse kveldene, kalt Tantric Evenings, fremstå som intense for mange.

– Det er dypt arbeid. Vanligvis når folk kommer første gang, opplever de noe som de aldri har opplevd før. For folk som kommer for første gang, vil jeg si at de alltid finner noe som de er sjokkert over i møtet med seg selv. «Wow, det har jeg aldri gjort, det har jeg aldri opplevd, her har jeg aldri vært».

Folk kan oppleve det å holde noen i hånden med lukkede øyne som så veldig kraftfullt. Å kjenne på betydningen og kraften i berøring. Slik type berøring er sjelden. Folk gråter ofte, de blir rørt. Det er mye som sitter i kroppen, så små ting som dette kan være forløsende og åpne mye som er der.

Opplevelsen ved å være polsk terapeut
Kaminska, som holder kurs på engelsk, norsk og polsk, har i tillegg til sitt arbeid i Norge, hatt flere workshops i Litauen, India, og da spesielt i hjemlandet.

– Polen er jo et land med mer konservative verdier og en sterk katolsk forankring. Med tanke på dette; hvordan blir denne behandlingsformen mottatt der?

– Min erfaring viser at når det gjelder kropp, så er folk i Norge litt mer reservert fysisk sett og trukket inn i seg selv, i forhold til Polen. Nysgjerrighet er ganske synlig i Polen, folk vil erfare, utprøve og oppleve. I Norge er folk litt mer skeptiske om man ikke vet hva det er. Folk er kanskje litt mer lukket ved første kontakt her.

Kaminska fremstår selv som et motstykke til denne fysiske tilbaketrukkenheten, ettersom hun energisk og uttrykksfullt kommuniserer med hele kroppen når hun beskriver sin opplevelse med å drive gestaltterapi i både Norge og Polen. For den polske gestaltterapeuten er hennes bakgrunn en integrert del av hvordan hun selv opplever terapien og hvordan hun interagerer med dem hun har relasjoner til.

– Jeg er jo polakk i utgangspunktet, så det kulturelle utsynet mot verden har jeg med meg. Selv om jeg har bodd her i mange år blir jeg jo aldri nordmann. Så måten jeg er på, er i kroppen på, måten jeg viser følelser og reagerer – er knyttet til min bakgrunn også. Polakker er jo litt kjappere og mer impulsive enn nordmenn. Nordmenn er litt mer nedtonet og forsiktige, mens polakker handler ofte før vi får tenkt noe gjennom. Det jeg synes er interessant, er å utforske de forskjellige delene av meg selv.