Halvparten mener integreringen går godt. Temaet innvandring splitter den norske befolkningen, går det frem i årets versjon av Integreringsbarometeret.
Foto: Flcikr

Innvandring og integrering splitter befolkningen

Stadig flere mener at innvandring har gode fremfor dårlige konsekvenser for Norge. Samtidig er man bekymret for hva innvandring vil bety for samfunnstrygghet, økonomi og norske verdier.

Utrop nr. 30/2018 (09.08.2018)

Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, offentliggjør i dag Integreringsbarometeret. Undersøkelsen er den mest omfattende som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold, skriver ISF i en pressemelding.

I undersøkelsen er et utvalg på 3000 personer spurt om sine holdninger til blant annet flyktninger, arbeidsinnvandring, familieinnvandring, statsborgerskap, hijab og mangfold i skolen.

Fire av ti i undersøkelsen mener at innvandring i hovedsak er bra for landet. Tre av ti er negative, mens resten står midt i mellom. Skillene mellom de ulike partienes velgere er store. 74 prosent av SVs velgere mener innvandring i hovedsak er bra for Norge, mens like stor andel av FrPs velgere svarer at innvandring i hovedsak er dårlig for landet.

Nær halvparten av befolkningen mener at integreringen går ganske dårlig eller meget dårlig. Færre enn én av fem mener den fungerer godt. Resten svarer at integreringen verken går bra eller dårlig.

– Et mønster fra tidligere år at mange mener integreringen ikke går godt nok, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke.
Foto: Institutt for samfunnsforskning
– Dette bekrefter et mønster vi har sett tidligere også. Mange mener at integreringen ikke går spesielt godt, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke, som har ledet arbeidet med Integreringsbarometeret.

– Nesten alle fremhever gode norskkunnskaper og det å ha arbeid som viktig for god integrering, sier han.

Mindre positive til arbeidsinnvandring
Siden 2013 har det vært et kraftig fall i andelen som sier at innvandring er positivt for norsk økonomi, fra 60 prosent til 40 prosent.

På spørsmål om flerkultur på skolen, sier et klart flertall at det er positivt for barn å gå på skoler med elever fra flere kulturer. Likevel ville over halvparten av befolkningen ville ikke valgt en skole der et flertall av elevene har innvandrerbakgrunn.

– Samtidig mener mange at andelen innvandrere ikke spiller noen rolle hvis resultatene på skolen er gode, forteller Brekke.

Skepsis til muslimer
Folk i Norge er vesentlig mer skeptiske til muslimer enn til kristne. Litt under halvparten i undersøkelsen sier at de er skeptiske til personer med muslimsk tro. To av ti oppgir at de er skeptiske til kristne.

Bruk av niqab, som dekker hele ansiktet, er problematisk både på arbeidsplassen og på gaten, mener et stort flertall. Flere har aksept for hijab, som bare dekker håret. Rundt en tredel er negative til bruk av hijab på gaten, og de unge er mer positive enn de eldre. Blant de som er under 30 år er det flere som er positive enn negative til bruk av hijab på gaten.

Et stort flertall mener at innvandrerne som kommer må tilpasse seg norske verdier fullt og helt, men samtidig er mange enige i at befolkningen som bor her fra før skal komme dem i møte.

Positive til flykninger
Holdningene til flyktninger er mer positive enn på lenge. Nær to tredeler av befolkningen mener at vi bør ta imot flere «flyktninger som har behov for beskyttelse». Rundt én av tre mener at vi bør ta imot flere asylsøkere.

Befolkningen er også blitt mer positive til asylmottak i området der de bor. Samtidig sier rundt halvparten av befolkningen at det vil være vanskelig å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn.

41 prosent sier at Norge bør ta imot betydelig færre eller noen færre innvandrere. 31 prosent mener vi bør ta imot betydelig flere eller noen flere innvandrere.

– Vi må fokusere på det som går godt i integreringen, mener generalsekretær i LIM, Æsæl Manouchehri, om funnene i Integreringsbarometeret.
Foto: Kristian Mendoza
– Ingen quick-fix
Generalsekretær i LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold), Æsæl Manouchehri, er en av 12 representanter med flerkulturell bakgrunn som skal sitte i et regjeringsoppnevnt integreringsutvalg. Overfor Utrop sier hun at integrering ikke er en quick-fix.

– Her har vi et systematisk arbeid som må foregå over lengre tid. Jeg mener at det er mye vi kan bli bedre på og det er jo akkurat det denne målingen viser, men jeg tror ved å fokusere på alt som går bra og gjør mer av det og samtidig som vi parallelt må identifisere og erkjenne utfordringene med innvandring og dermed våge å ta de vanskelige valgene som gir resultater er løsningen.

– Det ville vært naivt å tro at når det kommer mennesker fra land med store strukturelle og kulturelle utfordringer, at de skal klare å tilpasse seg over natten uten klare føringer på hvordan de skal gjennomføre dette, legger hun til.

Land mot by

– Vi må få til en innvandrings- og integreringspolitikk som i større grad kan samle fremfor å skape mer splittelse, kommenterer Agenda-rådgiver Sylo Taraku om undersøkelsen.
Foto: Privat
Sylo Taraku, forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda, viser til at meningsforskjellene om innvandring og integrering går på flere plan.

– Undersøkelsen viser at den norske befolkning, som befolkningen ellers i vest-europeiske land er oppdelt på kjønn, utdanningsnivå og bosted. Vi ser at dette er et mønster som går igjen. Kvinner, de med høyere utdanning, og de som bor i storbyene er mer positive enn menn, de med lavere utdanning og de som bor på landet. 

Taraku har i en årrekke har jobbet på feltet, og sitter også i Arbeiderpartiets migrasjonssutvalg. Han hevder at man i Norge er mer moderate i det som er en veldig polarisert debatt i andre land i Vesten.

– Her henger det sammen med at man i Norge har et gjennomsnittlig godt utdanningsnivå og små sosiale avstander mellom folk.

Løsningsfokus
Noe av det positive han fremhever ved denne uenigheten er at meningsmangfoldet kommer frem. Han sier også at undersøkelsen vil brukes aktivt i utvalget for idémyldringen til en bedre politikk.

– Jeg ser det som viktig at alles syn kommer frem. Vi må få til en innvandrings- og integreringspolitikk som i større grad kan samle fremfor å skape mer splittelse. En politikk som i større grad kan skape mer konsensus. En politikk som er mer langsiktig, forutsigbar, og stabil. Som kan gi flere løsninger, og skape en bedre offentlig debatt om temaet.

Utvalgte funn i integreringsbarometret

• Nesten halvparten av de spurte sier de ville stilt seg positiv til å etablere et asylmottak i området der de bor.

• Vel 40 prosent sier de er enige i utsagnet: «Min kommune bør bosette flere flyktninger».

• 55 prosent av de spurte mener at innvandring øker faren for terroraksjoner i Norge.

• Omtrent like mange, 56 prosent er enige i at innvandring skaper utrygghet.

• Et mindretall på 37 prosent mener at innvandringen er en trussel mot norske arbeidsplasser.

• 45 prosent sier innvandringen truer norske verdier, mens 41 prosent mener innvandringen truer samholdet i det norske samfunnet.

• Halvparten av befolkningen sier verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. En tredel synes de er forenlige, mens en av fire mener at de to verdisettene «ikke er forenlige i det hele tatt».

• Ni av ti mener man må dele grunnleggende norske verdier for å være godt integrert.

Fakta om Integreringsbarometeret 2018

• Integreringsbarometeret 2018 er en holdningsundersøkelse om innvandring og integrering, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

• Forsker Jan-Paul Brekke har ledet arbeidet med Integreringsbarometeret.

• Dette er åttende gangen undersøkelsen gjennomføres, første gang var i 2005.

• Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført senhøsten 2017. De som deltok var et representativt utvalg av den norske befolkningen, hentet fra TNS Kantars nettpanel.

• Blant de 3.000 som svarte på undersøkelsen, var det noe færre personer med innvandrerbakgrunn enn det er i befolkningen ellers. Utover dette representerer utvalget befolkningen i Norge.

(Kilde: NTB)