Funksjonsnedsettelse er ikke en straff fra Gud

Faridah Nabaggala og varaordfører Kamzy Kunaratnam (Ap).
Foto: Abloom
Det var temaet for en unik workshop i regi av Abloom nylig.

– Mennesker med funksjonsnedsettelse har blitt stigmatisert i mange hundre år og teorien om at de representerer en guddommelig straff forplanter seg til nye generasjoner. Abloom gjør nå noe med dette, sier Faridah Nabaggala, grunnlegger og leder for Abloom.

Abloom er en frivillig organisasjon i Oslo som hjelper barn og unge med funksjonsnedsettelse. Organisasjonen har et spesielt fokus på minoritetsspråklige. 

Bryter ned tabuer

Workshopen ble arrangert i slutten av januar med oppmøte fra varaordfører Kamzy Kunaratnam (Ap), religiøse ledere, brukere, pårørende og andre engasjerte. Arrangementet ble ledet av forskeren Berit Berg.

Farhida Nabaggala (til venstre) gir en stor bukett med blomster til forsker Berit Berg som takk til all støtten og oppmuntring under arrangementet.
Foto : Abloom

Faridah har på en unik måte klart å nå inn i de miljøer som hun selv er en del av, som verken departementer, forskere eller andre har klart på samme måte før.

Kristne og muslimske ledere holdt innlegg der de tydelig slo fast at de anser funksjonshemmede som “en gave fra Gud”. 

Prosjektet er støttet av Kulturdepartementet.

– Målet med dette prosjektet er å bryte tabuer og bekjempe overtroiske teorier som rammer mennesker som lever med funksjonshemming. Noen minoritetsgrupper har oppfatninger om at  funksjonsnedsettelse er en form for straff for syndige handlinger fra tidligere liv, sier Nabaggala.

Rett til å leve som alle andre

– Dette er et veldig sårbart tema, hvordan var reaksjonene fra de religiøse lederne da du startet prosjektet?

– Ja, det er et veldig sårbart og vanskelig tema for mange. Første gang vi presenterte prosjektet var det enkelte som gikk i forsvarsposisjon. Noen følte at de ble anklaget for noe som ikke var sant, men det er dessverre fakta og det kan vi jo ikke bare se bort fra. Mennesker med funksjonshemming har rett til å leve som alle andre; de skal ikke bli anklaget for noe vedrørende tilstanden deres, sier Nabaggala.

–  Er det vanskelig å endre denne tankegangen?

–  Jeg vil ikke si at det er vanskelig, fordi det er ingen som har prøvd å gjøre noe med det før. Det er en utfordring som vil ta tid og vi må jobbe hardt. Mye av tankegangen er jo formet av kulturelle og religiøse tradisjoner, så vi må være bestemte, men også tålmodige, avslutter Nabaggala.

Stolt over arbeidet

Berit Berg er professor i sosialt arbeid og forskningssjef på område mangfold og integrering ved NTNU. Hun har ledet flere prosjekter om innvandring og funksjonshemming og har helt siden starten fulgt Ablooms arbeid med å bygge ned fordommer mot funksjonshemming i minoritetsmiljøene.

Berg forteller at Faridah Nabaggala har bidratt til å skape en viktig arena for familier som har barn med nedsatt funksjonshemming i minoritetsmiljøer.

– Faridah har på en unik måte klart å nå inn i de miljøer som hun selv er en del av, som verken departementer, forskere eller andre har klart på samme måte før, sier professoren.

Skape dialog

Berg bekrefter at det i mange miljøer er tabu å snakke om funksjonsnedsettelse og at det er viktig å få trossamfunn og andre personer som har innflytelse i minoritetsmiljøer, i tale og skape dialog. 

– Mange minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn opplever at de blir veldig alene om å løse de utfordringene funksjonshemmingen skaper. Selv om vi på mange måter har et godt utbygd hjelpeapparat i Norge, kan det være vanskelig å nå fram og få riktig hjelp til riktig tid, sier Berg.