Europeere får innvandrerstøtte

Organisasjoner som arbeider med å integrere innvandrere fra europeiske land skal nå få statsstøtte. Men selv om nye innvandrergrupper kommer til, økes ikke de totale økonomiske rammene til dette arbeidet.
Utrop nr. 1/2009 (22.01.2009)

Innvandrerorganisasjoner og frivillige organisasjoner kan hvert år søke staten om driftsstøtte. I 2009 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) rundt 14 millioner kroner til fordeling. Beløpet er det samme som i 2008.   

Nytt av året er at organisasjoner for innvandrere fra EØS-land, eller organisasjoner som jobber for å bedre forholdene for denne gruppen, også kan få pengestøtte. Endringen omfatter imidlertid ikke organisasjoner eller tiltak rettet mot innvandrere fra nordiske land. 

Nedgang i Oslo 

I Oslo er det Enhet for mangfold og integrering (EMI) som fordeler de statlige og kommunale midlene. De har mottatt 4,5 millioner kroner fra IMDi, noe som er en nedgang på rundt 700 000 kroner sammenlignet med i 2008. Reduksjonen skyldes blant annet at EØS-innvandrere er kommet med som ny gruppe på budsjettet. 

Lokalt bidrar Oslo kommune med rundt fire millioner kroner for inneværende år. Pengene skal brukes til tiltak som fremmer likestilling, motarbeider fordommer og bidrar til økt integrering. I forkant av fristen for å søke støtte – 1. februar – inviterte EMI innvandrerorganisasjoner og andre potensielle søkere til kurs for å informere om tilskuddsordningene og kravene til rapportering. Så mange som 150 personer deltok på kurset som også bestod av workshops. I fjor mottok EMI søknader med støtte for til sammen 40 millioner kroner. Det betyr at mange får avslag og få får fullfinansiert hele prosjekter og tiltak. 

Behandlet søknad

På en av workshopene fikk deltagerne i oppgave å behandle en reell søknad om støtte på 26 000 kroner til et seminar om tvangsekteskap, æresdrap og kvinners status i innvandrermiljøer. I søknaden het det at målet med seminaret var å få til en åpen diskusjon om temaene, som igjen kunne lede til forebyggende tiltak. Workshopen Utrop fulgte mente åpen diskusjon måtte anses som et delmål og etterlyste klarere mål for hvordan tvangsekteskap skulle reduseres eller forhindres. Gruppen mente søknaden var uklar og besluttet at de som saksbehandlere ville ha tatt kontakt med organisasjonen og invitert dem til et møte for å høre mer om tiltaket, før de tok en endelig avgjørelse om innvilgelse eller avslag. 

Tre klager

I fjor støttet EMI mer enn 400 tiltak og organisasjoner økonomisk. Det kom inn tre klager fra medlemmer eller andre interessenter på at penger var brukt i strid med det de var ment til. Ett av tipsene EMI mottok gikk ut på at Den palestinske foreningen skulle ha misbrukt penger. Denne klagen ble avvist. Det kom også en klage på at navnet til en pakistansk eldreforening skulle ha blitt misbrukt og at midlene skulle ha blitt tildelt feil organisasjon. EMI fant det kritikkverdig at et tidligere styremedlem i eldreforeningen skulle ha videreført tiltaket i en ny organisasjon, men det er ikke straffbart. Den tredje klagen gjaldt organisasjonen AKON Amazigh Kulturorganisasjon i Norge, men utfallet av denne klagen er foreløpig ikke avklart. 

Når EMI mottar tips om uregelmessigheter i bruk av utbetalt støtte sjekker de først regnskap og rapporter for å se om det noe ved dette materialet som fortjener nærmere undersøkelse. Neste skritt er å kontakte den aktuelle organisasjonen for å gi de ansvarlige anledning til å imøtekomme påstandene. 

Gjensidig tillit

– EMIs virksomhet er basert på gjensidig tillit. Vi tar det ikke for gitt at det foreligger misbruk når en klager hevder dette. Interne stridigheter i en organisasjon kan gi seg utslag i løst funderte anklager om misbruk. Vi undersøker klagene og innkaller om nødvendig partene til samtale. Ofte ender slike møter med at saken ender der. Ingen slike samtaler har avdekket misbruk av midler. I graverende tilfeller vil EMI gå til politianmeldelse, men dette har så langt ikke blitt gjort, skriver Jørn Lyhmann i EMI i en epost. 

Grorudgutta

I forbindelse med at Bydel Grorud i fjor mottok 50 000 kroner til tiltaket ”Grorudgutta” tok Utrop kontakt med en av de ansvarlige for prosjektet for å høre hva slags tiltak dette var og hva pengene hadde gått til. 

Sysselsettingskoordinator Øystein Gevelt i Bydel Grorud forteller at ”Grorudgutta” er et integreringstiltak for arbeidsløse menn med innvandrerbakgrunn, hvor det legges til rette for at de kan komme sammen og snakke om samfunnsrelaterte temaer. Så langt har de hatt seks møter. 

– Når vi møtes snakker vi om andre ting enn hva som er tilfelle på et NAV-kontor, sier Øystein Gevelt. Han forteller videre at ”Grorudgutta” er et prøveprosjekt, som bydelen ønsker å videreføre i 2009, fordi det har kommet positive tilbakemeldinger. De ser imidlertid etter alternative finansieringsformer, siden bydelen ikke har noen planer om å søke EMI om mer støtte.  

Frivillig innsats

Eritreisk ungdomsforening er en aktiv forening som steller i stand mange arrangementer for eritreiske ungdommer i løpet av et år. Alt arbeid skjer på frivillig basis. Støtten på 50 000 kroner i fjor ble hovedsakelig brukt til utgifter i forbindelse med arrangement og seminarer om utdanning.

– Vi betaler for leie av lokaler og eksterne foredragsholdere de gangene vi bruker det. I tillegg koster det en del å sende brev med invitasjon til seminarer til medlemmene våre, sier styreleder Hagos Yared i den eritreiske ungdomsforeningen.

Han forteller at de forsøker å lage noen store utdanningsarrangementer i kombinasjon med små diskusjonsgrupper.

– Vi ønsker at eritreiske ungdommer skal ta utdanning, sier Hagos Yared.