Meninger

Vi blir ofte omtalt – men sjelden lyttet til.

Jeg har vokst opp med å bli tolket før jeg fikk forklare meg. Derfor kjenner jeg igjen mønsteret når hijab blir gjort til et problem – og når unge jenter må forsvare valg som burde være deres egne.

Hver gang integrering diskuteres, kommer de samme bildene: «ghettoer», «minoritetsskoler» og «tap av norsk kultur». Spørsmålet er om vi tolker symptomene riktig?

Da Donald Trump møtte Colombias president Gustavo Petro, lå alt til rette for konfrontasjon. I stedet endte møtet med en uventet tone – og det sier noe viktig om hvordan USAs prioriteringer i Latin-Amerika er i ferd med å endre spillereglene.

Flere Utrop-saker dokumenterer at personer med minoritetsbakgrunn mottar trusler når de deltar i offentlig debatt.

Tusenvis av unge iranere tok til gatene i tro på at internasjonal støtte var på vei. Mange ble drept. Trumps oppfordringer ga håp – men ingen beskyttelse.

Reaksjonene på Arina Aamirs podkastuttalelser er forståelige, og kritikk er både legitimt og nødvendig. Men når samtalen glir over i grove personangrep og trusler, forsvinner både sakligheten og det demokratiske rommet vi alle er avhengige av.

Arina Aamirs uttalelser om hijab, muslimer, innvandrermiljøer og Midtøsten er ikke bare provoserende, de er lite gjennomtenkte og fulle av generaliseringer som ikke holder mål.

De kom til Oslo for å spre kunnskap om samisk kultur. I stedet ble de møtt med hån på åpen gate. Denne uken kommer samiske veivisere tilbake til hovedstaden igjen.