På vakt: Pakistanere er tøffe kunder.
Foto: Flickr

Shopping-ukultur

I det samme øyeblikket man har tenkt tanken at man skal reise til Pakistan, begynner man forberedelsene. For det er ikke bare bare å reise på ferie til Pakistan. Tvertimot.

Utrop nr. 6/2011 (31.03.2011)
Her gjelder det å bruke hvert sekund fornuftig helt fra man bestemmer ses for å reise og til man drar hjemmefra.
 
For det første venter en svær slekt i Pakistan, og de har store forventninger til oss som bor i det rike landet Norge. Allerede fra man ringer og forteller om reiseplanene, begynner ønskelistene å vokse. De skal både ha ditt og datt. Og det hjelper lite å fortelle at vi bare kan ta med en begrenset vekt. Og så må vi jo ta med våre egne ting også. Mot slutten er det en vanskelig kabal som må gå opp. Hvor mye må vi absolutt ta med av våre ting før vi kan fylle på med alskens gaver? Ferien handler mye om akkurat pakkeproblemet, som fører til mye stress. Men denne pakkingen er ingenting mot det man må igjennom før hjemreisen.

Nedtelling
Vel fremme hos familien i Pakistan går det ganske greit å pakke ut, gavene forsvinner som varmt hvetebrød. Nå begynner også nedtellingen til vi skal tilbake og hva vi må rekke før det. Så her er det ingen tid å miste. Vi skal rekke å møte nesten hele slekta og delta på alle slags arrangementer. Og det vi skal rekke mest av alt er å shoppe alt mulig herfra for en mye billigere pris enn i Norge.
 
Vi blir så hektet på shoppingen at vi noen ganger mister vi helt kontrollen og kjøper både det ene og det andre bare på grunn av den enorme prisforskjellen.

Uvant
Selv er jeg veldig nervøs for å shoppe i Pakistan. Jeg som er vant til å shoppe i Norge der vi har faste priser på alt og kan gå uforstyrret og se på ting som er lagt til rette for kundene. Butikkpersonalet er veldig diskre i forhold til i Pakistan. Der driver de med en mer brutal form for salg. Ikke alt i butikken er på utstilling, og vi må gjerne be butikkpersonalet om å ta fram og vise oss diverse varer før vi kan velge eller vrake. Ofte synes jeg synd på personalet som må haste fram og tilbake før jeg tilslutt bestemmer meg for ikke å kjøpe. Noen ganger kjøper jeg ting jeg ikke liker bare for å unngå dårlig samvittighet.

Blakk på en dag
Pakistanske kunder er mye tøffere enn vi norsk-pakistanere. De er veldig flinke til å prute, noe jeg ikke behersker i det hele tatt. Ofte er vi mer lettlurte fordi vi ikke vet hvilke priser som er vanlige.
 
Det er derfor lurt å ha med seg en slektning som kan alle knepene, som å prute for eksempel, ellers ender du opp som blakk etter en dags shopping.
 
Det gjelder å gli inn i mengden og skjule så langt det går an at man ikke er en innfødt. Men uansett hvor mye du skjuler det, så klarer som regel butikkpersonalet å gjennomskue oss. De ser det på klærne, væremåten og sikkert hva slags smak vi har når det gjelder klær.
 
Opprinnelig publisert i Utrops papirutgave mars 2011.