Foto: Wikimedia Commons
- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
Av Minotenk, Antirasistisk Senter, Catalysts, OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering), Skeiv Verden Oslo og Viken, og Stopp Hatprat
Torsdag 30.11, kom beskjeden fra Stabæk Fotball om at det ikke er funnet bevis for utøvd rasisme blant Stabæk-supporterne mot Bodø/Glimt-spiller Brice Wembangomo. Wembangomo meldte fra om opplevd rasisme 5. November i en kamp mellom nettopp Bodø/Glimt og Stabæk på Nadderud stadion i Bærum. Spilleren hevder supporterene kalte han “jævla svarting”. Kampen ble stoppet, og de involverte tok saken alvorlig. Stabæk Fotball har gått gjennom lydopptak og snakket med vitner, noe som kan tyde på at de har gjort en redelig jobb med å komme til bunns i saken.
Større trend
Vi ser dog sakens konklusjon i en større trend der varsel om opplevd rasisme på fotballbanen ofte fremstilles som en ord-mot-ord sak der man ikke finner grunnlag eller bevis på rasisme. I dette tilfellet synes det som beviset er en bokstav, da noen sier de har hørt ordet “smarting”, mens Wembangomo hørte “svarting”.
Vi mener fokus på bevis som først og fremst er å finne hos den som er varslet mot gjør det svært lite sannsynlig å finne nettopp disse bevisene, i tillegg blir bevisbyrden skjøvet over på spilleren som har opplevd rasisme. Som i realiteten står igjen med lua i hånda og implisitt tolket som at man har varslet på noe som ikke har skjedd.
Senest i sommer kunne vi lese om lignende saker på Norway Cup, varslersaken i Strømsgodset våren 2021 er et annet eksempel der 7 (!) spillere varsler om rasisme, mens konklusjonen er at dette ikke dreide seg om rasisme. Dette gjelder absolutt ikke alle varselsaker, men i våre øyne skjer det for ofte.
Bukken som vokter havresekken
Problemet med å starte en intern etterforskning om rasisme har funnet sted er jo at dette er lyd, det er mennesker som har ytret seg. Med andre ord svært vanskelig å bevise. Om man så vet at du eller kameraten din vil bli kastet ut, kanskje få en bot, og i hvert fall bringe negativt søkelys på klubben din, vil en slik innrømmelse sitte langt inne. Klubben kan også sanksjoneres med å spille for tomme tribuner, noe som er blitt gjort i andre land.
Det er problematisk at klubben etterforsker seg selv
Et annet aspekt er hvem som gjennomfører etterforskningen og hvem som sitter i sentrale posisjoner i klubben eller supporterklubben. Vi mener med andre ord at det er problematisk at klubben etterforsker seg selv. Vi tror at manglende mangfold i store deler av Norges fotballedelse gjør det vanskeligere å gjenkjenne rasisme og andre diskriminerende praksiser når det oppstår. Og at dette fører til en bagatellisering av opplevd rasisme. Vi etterlyser større respekt for opplevelsen av rasisme og mer ydmyk tilnærming til det som vi vet er et problem i norsk fotball.
Bryter arbeidsmiljøloven
Daglig leder i Bodø/Glimt Frode Thomassen sier til NRK at “Skal du anklage folk for rasisme må du være 100 prosent sikker på hva som har blitt sagt. “Det har vi ikke kunnet avdekke her.” Utsagnet er ikke kontroversielt i seg selv. Men på bakgrunn av x antall slike saker, hvor spilleren er sikker på hva som er blitt sagt, men saken ender med ord-mot-ord og konkluderer med at det ikke var rasisme, mener vi dette viser den manglende forståelsen for hvordan rasisme opererer og hvor problematisk tanken om bevis er.
Med andre ord kan spilleren være sikker på hva som er blitt sagt, men manglende bevis gjør at hen mistros og følgelig ikke fremstår som sikker i det hele tatt. På den annen side er det skremmende at Bodø/Glimt som arbeidsgiver ikke støtter sine ansatte her, og mener Wembangomo ikke vet hva som ble sagt. Spilleren var 100% sikker. Her bryter klubben sin aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) og bryter arbeidsmiljøloven ved å ikke undersøke selv, men stole på Stabæk.
Det er et paradoks fotballens rammer er kritthvite mens spillerne er svært mangfoldige, samtidig som mange som sitter i rammen ikke forstår hvorfor ikke flere melder om opplevd rasisme i norsk fotball.
Vi ønsker å utfordre NISO og NFF i å øke sine forståelse av fenomenet og ikke minst se på hvilke systemiske løsninger som finnes for å møte problemet. Norsk fotball har svært mye å by på, men et fornuftig, empiribasert og faglig forankret syn på rasisme mangler vi fortsatt.
