Grunnskole og videregående bør bli gratis for alle innvandrere som trenger det. Ikke minst vil mer satsing på yrkesfag nyttig for Norge, mener lederskribenten.
Foto: US Department of Education
Leder

Nav-kurs er ikke nok!

Staten må satse langt mer på utdanning for innvandrere, særlig er behovet stort hos dem som kommer til Norge med lave kvalifikasjoner. 

Utrop nr. 15/2014 (10.04.2014)

Regjeringen og Stortinget har satt seg mål om at folk med minoritetsbakgrunn skal øke sin deltakelse på arbeidsmarkedet. Men det er et stort gap mellom dette fromme ønsket og de kvalifiseringsmulighetene som tilbys folk gjennom Navs arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO). 

Forsker Anne Britt Djuve fra Fafo holdt nylig en innledning med tittelen ”Arbeidsmarkedstiltak – hvorfor virker de ikke bedre?" Der var hun meget tydelig hva gjelder Navs opplegg: ”Tiltaket er utilstrekkelig for å fylle gapet mellom deltakerens kompetanse ved kursstart og den kompetanse som kreves for å få arbeid”.

De fleste AMO-kursene er forberedende kurs som er ment å gi en rask tilgang til, eller i det minste et lite dytt i retning av, arbeidsmarkedet. Og selvfølgelig er ikke det galt, det norske systemet bygger til dels på en filosofi om at folk først og fremst skal klare seg selv og bidra til fellesskapet. Av den filosofien følger det at flyktninger og innvandrere skal seg lære norsk og finne seg en jobb så fort som mulig. Når det har skjedd, anses integreringsprosessen å være fullført. Hvis det ikke skjer, følger systemet opp med individuelle tiltak.

Det er imidlertid noe ved selve innvandringens natur som taler i mot at dette er en bærekraftig tilnærming. En stor del av dem som migrerer til landet, spesielt kvinnene, har så å si ingen kvalifikasjoner de kan dra nytte av etter endt norskopplæring. Det er også vanskelig for mange å komme seg videre i sin kvalifiseringsprosess slik systemet er lagt opp i dag. Noe av forklaringen er at språkkravet for å komme inn på videregående skole er for høyt for mange, selv etter at de har tatt alle obligatoriske timer i norsk.

Mange har lave kvalifikasjoner når de kommer til Norge, eller kompetanse som ikke er omsettelig på det norske arbeidsmarkedet. Det må gjøres mer for å heve disse menneskene, mener lederskribenten.
Foto: Jørgen Schyberg
De høye kravene i det norske utdanningssystemet og på arbeidsmarkedet gjør at politikerne må tenke nytt. Målet bør være at folk som kommer til Norge, skal gå gjennom en utdanning som ligner på den de som er født her, får. Det vil etter vårt syn særlig lønne seg for staten å satse på yrkesfag. Behovet er stort, i visse sektorer skrikende, for kvalifisert arbeidskraft. Hvis staten legger opp til at innvandrere skal få gratis skolegang, på lik linje med norske barn, vil langt flere enn i dag kunne kvalifisere seg. Dermed unngår vi en situasjon der folk blir avhengige av Nav. Mange vandrer fra praksisplass til praksisplass og fra AMO-kurs til AMO-kurs, uten noen gang å bli reelt kvalifisert for det norske arbeidsmarkedet. I verste fall ender folk opp på sosialen eller som uføretrygdet etter en lang karriere som klientifisert og passivisert stønadsmottaker.

Høyere utdanning er ikke nødvendigvis løsningen på dette, men særlig yrkesfaglig videregående, gjerne tilrettelagt med integrert norskopplæring, kan være det. En omfattende satsing på gratis grunnskole og videregående for voksne innvandrere vil innebære en betydelig utgift for staten, men vi mener bestemt at inntektene på sikt vil mer enn kompensere for dette, ikke minst med tanke på den lave yrkesdeltakelsen vi ser hos flere grupper i dag.

Artikkelen er leder i siste nummer av Utrop. Klikk her for å bli abonnent!