– Det er problematisk at stygge og utdaterte ord normaliseres, om enn skjult bak ironi og sarkasme, skriver Sofia Rana.
Sofia Rana tar hatten av for at Aftenpostens redaktør unnskylder bruken av ordet «jødespørsmålet», men stiller spørsmålstegn ved hvor konsekvent avisen er i tilfeller der kontroversielle spørsmål skal illustreres gjennom sarkasme

Aftenposten klarer å erkjenne at de gjør redaksjonelle feil, men er de konsekvente?

Vel og bra med selvkritikk
Aftenpostens Espen Egil Hansen fortjener honnør for å ha tatt selvkritikk for ordet som ble brukt i en overskrift den 13. februar 2019.. Det er et eksempel på anstendig ansvarlighet fra sjefsredaktøren i landets største avis. At ordet i det hele tatt passerte kvalitetskontrollen er jo også interessant, men villigheten til å rette opp i feilen er der fokuset bør være.

Ifølge Hansens resonnement er det ingen unnskyldning at selve artikkelen «var opplysende og bevisstgjørende om antisemittisme» Etter noe som mest sannsynlig var en klagestorm fra Aftenpostens lesere, tar de innover seg at… «begrepet skaper uheldige assosiasjoner, og det gjør inntrykk på oss at feil vi gjør forårsaker smerte hos mange lesere. Den erkjennelsen har en skjerpende og bevisstgjørende effekt på oss».

Med dette vil jeg også utfordre Aftenposten til å opprettholde den gode standarden i alle sammenhenger

Aftenposten har vist at redaksjonen kan ta hensyn til norske minoriteter og hvordan de fremstilles i media. Og med dette vil jeg også utfordre Hansen til å opprettholde den gode standarden i andre sammenhenger.

…men er avisen konsekvent?
Derfor: Hva er sjefsredaktør Hansens mening om Aftenpostens trykking av et bilde med ordet «nigger» sammen med karikaturen av en naken mann med svart hud, som viser frem et overdimensjonert kjønnsorgan? Dette kunne vi se på forsiden av Aftenpostens del 2, tirsdag den 3. januar 2017, og det var påfallende stille i kjølvannet av dette. Artikkelen til Harald Stanghelle, annonsert av denne forsiden, hadde innhold som også var ment å være «opplysende og bevisstgjørende». Vil Hansen erkjenne at en slik rasistisk karikatur sammen med ordet «nigger» er «meget uheldig» og noe som mye mulig «skaper uheldige assosiasjoner»?

Enkelte ord bør ikke normaliseres
Det hadde vært interessant å vite om Espen Egil Hansen i dag er av en annen formening når det gjelder plassering av en slik tegning, inkludert ordet «nigger», på forsiden av avisen. Både i 2017 og nå i 2019 brukes et ord (og bilde) til å trekke leserens oppmerksomhet til innholdet i seriøse artikler. Problemet er at ordene er assosiert med ekstremt barbari, holocaust og slaveriet, og ikke bør normaliseres til lettvint bruk i offentlig dialog. Disse ordene skal simpelthen ikke lekes med på denne måten, bare for å lokke interesse. Dette er avisen som ligger på frokostbord landet rundt. Det går fint an å omtale en bok med karikaturer uten å publisere bilder som man vet vil være støtende.

Jeg ser frem til et svar fra Espen Egil Hansen på om dette er en ny universal standard fra Aftenposten, der alle minoriteter heretter vil tas hensyn til «med presisjon, saklighet og omtanke i journalistikken» – og på konsekvent maner.