Integreringsutvalg mangler kunnskap

Med jevne mellomrom kommer politikere og politiske partier med forslag til integreringstiltak. Men problemet er bare at forslag som presenteres som nye tiltak ofte allerede er implementert i norsk lov.

Partiet Venstre og Unge Venstre har lenge argumentert for såkalt «kjærlighetsvisum». Men det ser ut til at de ikke kjenner til at det allerede eksisterer et såkalt «forlovelsesvisum» som gir partneren rett til å komme til Norge i den hensikt å gifte seg. Juristen Abid Raja, som plutselig meldte seg inn i Venstre, hadde ingen politisk erfaring. Med voldsomt engasjement etterlyste han i Dagbladet statsborgerskapstest, troskapsløfte og statsborgerskapsseremoni. Men Bondevik-regjeringen, med Erna Solberg som ansvarlig statsråd, innførte allerede for flere år siden muligheten for at innvandrere skal kunne avlegge en troskapsed i en statsborgerskapsseremoni.

Ifølge statsborgerskapsloven, som trådte i kraft fra 1. september 2008, «gjelder krav om at søkeren har deltatt i norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.» Norsktvangen finnes allerede! Likevel har Aps integreringsutvalg, som nylig la fram 99 punkter med tiltak for integrering, foreslått å innføre 600 timer obligatorisk norsk- og samfunnskurs til alle som kommer til Norge utenom arbeidsinnvandrere. Ja, du leste riktig: utenom arbeidsinnvandrere. Fersk statistikk viser at det var arbeidsinnvandrere som sto for mesteparten av innvandringen i 2010. Polakkene er den største gruppen innvandrere til Norge. Likevel er ikke denne gruppen pålagt å lære norsk. Altså: ikke-vestlige innvandrere har plikt å lære norsk, men ikke vestlige innvandrere.

Det er ikke mangel på tvang, norsktvangen er lovfestet. Problemet er at norskopplæringen er preget av dårlige tilbud og dårlige pedagogiske opplegg fordi kommunene ikke har penger. Innvandrere står i kø for å lære norsk. Villige polakker etterlyser gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere. Samtidig legger politikere ned norskopplæringstilbudet for enkelte grupper. 1900 innvandrere holdt på å miste retten til gratis norskopplæring midt i skoleåret. Takket være et avisoppslag ble tiltaket reddet.

Hvordan man får til integrering i lokalsamfunnet, er noe Ap har fullstendig oversett.

Norskopplæringen i Oslo er preget av dårlige forhold. Jeg har vært vitne til at skolene bruker datautstyr fra forrige århundre. Enkelte norskopplæringssteder ser ut som en slum hvor vinduer er tettet igjen med treplater. Og la oss innrømme det: en del norsklærere er de som ikke har klart å få andre jobber.

Støres & co sitt dokument om integrering har mange gode tiltak også. Men min oppgave som redaktør er også å peke på en rekke kritikkverdige forhold i retorikken fra politikere og politiske partier. Det later til at Ap lanserer disse tiltakene som et ledd i forberedelsen til kommunevalget. De har fokusert på å ikke miste velgere til Frp, tilfredsstille befolkningen generelt og forsøkt det samme overfor innvandrergrupper ved for eksempel å foreslå å styrke morsmålsopplæringen. Men hvordan man får til integrering i lokalsamfunnet, mellom naboene, mellom ulike innvandrergrupper på tvers av ulike verdier og holdninger, er noe Ap har fullstendig oversett.  

Derimot har de funnet opp hjulet på nytt. Dette er uten tvil fordi de som satt i integreringsutvalget ikke har peiling på hvilke lover, tiltak og prosjekter som eksisterer på dette feltet. De har rett og slett for lite kunnskap og erfaring.