Kommentar

Vi lever i en tid hvor innvandrings- og integreringsdebatten får mye spalteplass, og tar mye kommentarplass. Norge opplever nå sin kanskje største omveltning, fra monokultur til kulturmangfold. 

I rettsstaten Norge forventer vi at ofre for mishandling får beskyttelse og at de ansvarlige stilles til ansvar. 

Muslimske samfunn verden rundt er under press. Fanatiske krefter med ensidig dogmatisk overbevisning herjer rundt.

Ja, vi alle skulle gjerne hatt en norsk Obama. Det høres spennende, nytt og progressivt ut. Men er det mulig?

Innvandring og diskusjonene om norsk kultur fikk mye spalteplass i valgåret 2017. Tilnærming fikk lite å si i løpet av det året som nå snart er omme.

En ny studie viser at de yngste, i den såkalte "generasjon Y og Z", i større grad rekrutteres til bevegelser på ytre høyre. Foskere tror utviklingen henger sammen med en "globalisering" av høyreekstrem ideologi.

Sosialminister Anniken Hauglie (H) vil få flere innvandrere i jobb for å få ned fattigdommen. Men spørsmålet man må stille seg, er hvor disse jobbene skal komme fra, i et Norge hvor kravene til formelle kvalfikasjoner blir stadig høyere. 

Vi må ha en handlingsplan mot jødehat. Vi må ha en handlingsplan mot muslimhat. Vi må ta et oppgjør med konspirasjonsteorier som mistenkeliggjør hele grupper på helt klart gale premisser.

Blir du aldri lei av å snakke ned muslimer og verne om «det norske»? Jeg synes du ser ensom ut med pinnekjøttet, jeg. Ta deg en kebab og få deg noen nye venner.

Over en milliard menneskeliv på global basis bekjenner seg til islam. Dermed kan islam beskrives som en enestående legitimeringsinstans på ulike nivå da den spiller en sentral rolle i muslimenes liv – kognitivt, politisk, historisk og kulturelt.