Kommentar

Tvangsdeportasjonen av den tyrkisk-språklige og muslimske tatarminoriteten for 72 år siden er en av annen verdenskrigs mest glemte kapitler. Nå kan denne historie finne veien inn i europeiske tv-stuer til våren.

Frp kan ende med å gi Norge et svært dårlig rykte og regjeringen et meget slett ettermæle hvis de fortsetter som nå. 

The Independent skriver om at det var kun tre asylsøkere blant de 58 arresterte for sex-overgrepene i Köln. Hvordan skal dette så imidlertid tolkes? Og hva kan man som nyhetsrepporter gjøre når så mange komplekse problemstillinger skal belyses?

Jeg er helt og fullstendig enig i din siste uttalelse som ble blåst opp som en blåblå luftballong på nettavisenes himmel: "De må yte, ikke bare nyte".

Rettferdighetsprinsippet står sterkt i Norge, og er en av de norske verdiene vi verdsetter, men i asylspørsmålet overlates mye til tilfeldigheter.

I et innlegg hevder Document-redaktør Hans Rustad at innvandrere som kom til Norge i 2015 koster oss 307 milliarder kroner. Hans regnestykke er kategorisk feil. Hvis han var skoleelev, ville han fått strykkarakter i matte, skriver redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan.

Når unge enslige menn fra landsbyen kommer til den mer anonyme storbyen, hva skjer da?

Hvis myndighetene tilbydde asylsøkerne omtrent 150.000 kr, hvor mange av dem ville valgt å dra hjem frivillig?

Som utlendinger i Norge er det mange ting vi ikke kan. Det er utfordrende for oss å prøve en ny idrett. Men når vi setter oss et mål, er alt mulig.

Nyttårsnatten i Köln ble en skrekkinngang til i det nye året for flere hundretalls ofre for ran og seksuelle overgrep. Overgrepsnatten er blitt storpolitikk i Tyskland, og dyneløftingen har såvidt startet. Så hva kan man gjøre?