Brunkremberter

Jeg snakker om de jentene jeg ser sitter ved fontenen ved inngangen til t-banen på Nationaltheatret. De steiker seg i sola og det renner dyr oransje Dolce&Gabbana-brunkrem nedover tinningen deres.

Dere vet alle sikkert hvem jeg snakker om. Du så de kanskje da du tok bussen i forgårs? En av disse såkalte sossebertene med Chanel-parfyme som har blitt spraya på i bøtter og spann.
Med ekte Dolce&Gabbana-veske og for ikke å snakke om brunkremen som lyser i all verdens oransje toner. Du står der redd for å få din hvite genser klint oppi alt klisset til hun brunkremberta ved siden av som du står klemt helt inntil.

Det finnes mange ulike typer brunkremberter. Vi har brunkremberta fra østkanten. Hun kliner på seg masse billig brunkrem. Vi har sosse-brunkrem-åsen-berter.
De bruker den dyreste og fineste brunkremen, og kliner på seg masse parfyme og andre hudpleieprodukter. Pudder er viktig.
Det er det man tar over brunkremen som siste produkt før man går ut i det harde samfunnet.

Noen ganger tror jeg de er sånn fordi de er redde for å skille seg ut. Og det har de klart å unngå, å ikke skille seg ut mener jeg. For det er så utrolig mange sånne brunkremberter overalt.

Og til alle dere brunkremberter i Norge; å skille seg ut er kjempebra for da er du unik og du er deg, i stedet for å være lik alle andre så har du din egen stil!
Hva da hvis du fortsetter å bruke like mye brunkrem livet ut?
La oss anta at du bruker opp en flaske på tre måneder. Tenk på hvor mange flasker du har brukt opp og hvor mange penger du har brukt innen du er seksti! Og la oss si at en flaske koster 298 kroner. Da har du brukt 71 520 kroner på brunkrem!

Folk som skjuler seg under 5 milimeter med brunkrem hver dag har vel ikke så mye selvtillit kanskje? Prøver de å skjule seg for verden?
Eller handler det bare om at de er fornøyd med hvordan de sminker seg og liker ”stilen”? Jeg vet at det er tøft å gå ut hver dag å møte andre ungdommer hvis man føler seg mindre verdt eller har dårlig selvtillit, men man må være den man er, uansett.