Utestedsdiskriminering

0Shares

Utestedsdiskriminering er en åpenlys diskriminering som skjer ansikt til ansikt, og som er svært stigmatiserende for den som avvises. En person blir stående alene, mens resten av gruppen slipper inn. I henhold til straffeloven § 349a er det straffbart å nekte noen varer eller tjeneste i ervervsøyemed på grunn av etnisk opprinnelse eller hudfarge.

Denne bestemmelsen er tretti år gammel men det er per i dag liten rettspraksis om håndhevingen av bestemmelsen. Den 19. april 2001 ble det avsagt dom i Oslo Byrett hvor utestedet Valentino (Torgata Bar og Nattklubb AS) ble ilagt en bot på 30 000.- pluss omkostninger for brudd på straffelovens § 349a. I dommen fremheves det at det er grunn til å anta store mørketall med hensyn til utestedsdiskriminering og at dette var første straffesak av denne typen.

De vanligste begrunnelsene for å stenge minoriteter ute er:

1. Feilaktig beskjed om at lokalet var fullt.

2. Krav om pass som legitimasjon (mens det var tilstrekkelig med bankkort for etnisk norske).

3. Fiktive medlemskort.

4. Ren rasistisk avvisning (“Her vil vi ikke ha sånne som dere”).

Et eksempel på utestedsdiskriminering

Mandag 20. september 1999 skrev Aftenposten Aften om en episode på en nattklubb i Oslo sentrum. To afrikanske menn ble nekted adgang på grunn av at “de hadde joggesko på seg”. Da den ene av de to mennene gjorde dørvakten oppmerksom på at flere av de “norske” gjestene hadde liknende sko på seg, gikk dørvakten løs på dem. Den ene av mennene ble brutalt slått ned, mens den andre så vidt slapp unna. Dørvakten og utestedet ble anmeldt, og flere vitner
meldte seg frivillig for å bekrefte hva som hadde skjedd. I dag er saken henlagt.