- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Vold handler ikke bare om fysisk vold, men også om psykisk belastning. Å bli utsatt for vold fordi en er homofil, mørk i huden eller funksjonshemmet er vondt. To tilfeller av vold mot homofile har kommet fram i media fordi de to berørte har stått fram i et nettsted som retter seg mot homofile.
Det er ennå 30-40 prosent av nordmenn som er i tvil om de vil kunne akseptere sin egen sønn eller datter hvis de skulle vise seg å være homofile. Det er ikke lenge siden det skulle deles ut “fjær i hatten” for å banke homoruss. Fysisk avstraffelse av homofile medruss er blant aktivitetene som premieres, ifølge Tromsø-russens knuteregler. Det ser ut som om det måtte gjerningsmenn med innvandrerbakgrunn for at det endelig kommer i gang en sterkere reaksjon mot den volden som homofile er mer utsatte for enn andre. For da er det kanskje lettere å ta avstand fra det, uten å ta oppgjør med egen kultur?
Landforeningen for homofile og lesbisk frigjøring (LLH) arrangerte nylig nattmarsj mot all vold og det positive er at marsjen handlet om all type hatrelatert vold. ”Den siste tiden har vi flere ganger sett at minoritetsgrupper vender seg mot hverandre. Den som selv har blitt hatet for sin religion, sin opprinnelse eller sin seksuelle legning vender frustrasjonen mot andre utsatte grupper. Vi vil vise at vi står sammen for alle menneskers rett til en trygg hverdag. Vi anerkjenner at vi ikke kan kreve at samfunnet skal beskytte vår minoritets sikkerhet hvis vi selv vil frata andre minoriteter den samme sikkerheten. På tvers av religion, opprinnelse, seksuell legning og politisk tilhørighet vil vi alle kjempe mot hatrelatert vold,” het det i appellen som LLH holdt.
LLH har rett i at minoritetsgrupper vender seg mot hverandre. Rasismen som finnes i samfunnet finnes også blant homser som også er en minoritet. Man skulle anta at minoriteter forstod en annen minoritet, men det homofile miljøet er verken mer eller mindre tolerant mot andre hudfarger enn resten av befolkningen.
Gjenger av etnisk minoritetsungdom har banket opp homofile. Skyldes det religion, kultur eller de unges fortsatt sterke homofobi? Diskuterer vi kultur som årsak bare når det gjelder etniske minoriteter, men ikke når det gjelder samfunnsproblemer i det norske samfunnet? I så fall er det en farlig utvikling.
