Hvordan bæsj blir gull

Er det ikke rart? Når man blir bedt om å gjøre noe er det ikke alltid man er så inspirert. Men kommer man på det av seg selv, da skrider man villig til verket.
Tonje Brustuen
Latest posts by Tonje Brustuen (see all)

Er det ikke typisk? I forrige Utrop, da alle skulle skrive smart om miljø og klima, satt jeg med skrivesperre og tomt hode. Og nå, to uker på etterskudd, brenner jeg regelrett for miljøet.

Jeg bærer i dag bud om en bedre verden. En renere verden, en verden som henger mer i hop, og en oppskrift for hvordan du kan sette dine økologiske fotavtrykk i Askepott-størrelse.

Nå tenker jeg du ble nysgjerrig.

Tiss og bæsj er årsak til en av de største utfordringene vi står overfor i vår tid. I utviklingslandene spiser vannbårne sykdommer som kolera, dysenteri og diaré opp en stor bit av dødsårsak-kaken. Vi i de rike landene har litt bedre opplegg for kloakkrensing, så vi slipper å bli syke. Men så er det jo slik at bæsj og tiss må pumpes, røres i, luftes og oppvarmes – for å renses, og dette er slett ikke gratis.

Storbritannias årlige energiforbruk på avfallsrensing tilsvarer en fjerdedel av produksjonen til landets største kullkraftverk. I en verden hvor energieffektivitet bare blir viktigere, er ikke sånt småtteri. Urin utgjør i tillegg bare 1% av avfallsvannet, men samtidig 80% av nitrogen- og 45% av fosfatutslippene. Jordas fosfatminer anslås å være tømt om 60-100 år, og her sitter/står vi og pisser bokstavelig talt bort dyrebare dråper. På toppen av det hele tapper vi ned med drikkevann.

Med økologisk vannrensing, som det kalles, skiller man tiss fra bæsj, og slik blir tapsprosjektet til gevinst. Vi tjener faktisk på å tisse! For ikke bare sparer man stort på renseprosessen i seg selv, tiss kan også brukes til gjødsel, og bæsj kan komposteres, eller man kan utvinne metangassen som alternativ energikilde.

Se så fint, ikke bare kan vi utnytte noe som i dag er en ren utgiftspost. Tenk også på de styrkede bånd mellom by og land, når byen er hovedleverandør av gjødsel. For ikke å glemme hvordan vår følelse av å være en del av kretsløpet vil få en helt ny mening, da vi virkelig kjenner på kroppen – at det som går inn, går ut. Og omvendt.