Det forventede nye franske ansiktet

Han er sønn av en ungarsk innvandrer. En sønn som tidlig ble forlatt alene med sine to brødre da de var små unger.

En tidlig såret gutt, med sterk vilje og store drømmer, lyktes den sjette mai å dytte alle sine konkurrenter bort og vinne den harde kampen om stillingen som president. Natt til mandag gikk Sarkozy ut av kampen med stor seier. Tilhengerne hans delte ut champagne og skålte for deres vinner.
Men, hva så?
Ingen vet akkurat hva det neste steget blir. Mange tviler fortsatt på Sarkozy. Sosialistenes Ségolène Royal jobbet hardt for å vinne, men p.g.a. mangelen på støtte fra sitt partis side, og savnet av et glassklart bilde om hva skulle hun yte til franskmennene, mislyktes hun. Den 52 år gamle Nikolas Sarkozy forbauset pariserne for noen år siden da han fortalte dem at han aldri holder opp med å tenke på å bli president av Frankrike (bare ikke når jeg barberer meg, skal han ha sagt).

En fransk president med utenlandsk
bakgrunn
Den hardt arbeidende mannen, har aldri vært en av overklassens franskmenn. Han fikk ikke studere på universitetet som tradisjonelt er tilrettlagt de som er ment å være førsteklasses ledere, nemlig nasjonal-administrasjon fakultetet. I stedet studerte han Jus. Så snart han ble ferdig med universitet 22 år gammel, startet han sin politiske aktivitet.
Som 28 åring, ble han valgt til en bydelstyrer stilling for overklassebydelen Noily. Han fikk støtte til denne stillingen av Jaques Chirak sitt parti. I dag utpeker hans fiender på den venstreorienterte siden ham som en amerikansk ny-konservativ som tilfeldigvis eier et fransk pass.
Men hans tilhengere hevder sterkt at han er den eneste som kan berge Frankrike ut av dets økonomiske og sosiale problemer. Det er klart at den tidligere innenriksministeren Sarzoky kan virke forvirrende. De fleste franskmennene husker godt hva han sa en gang til en dame som bodde i en fattigbolig (- Jeg skal feie og rense gatene med vannslanger av den råtne søppelen-Utlendinger).

Farlig for det franske demokratiet
Sarkozy er selvsagt farlig for demokratiet så lenge han snakker om mennesker med slikt språk, men franskmennene bestemte seg endelig for at en slik bestemt og sterk mann er hva Frankrike nå trenger. Gjennom valgkampanjen forsøkte sosialistene å vekke folks frykt. De advarte dem ved å si at Sarkozy er farlig for demokratiet, og at han er en voldsom og ubalansert politiker. Men de forsøkene lyktes ikke.

Reformer som Frankrike virkelig trenger
Han er den riktige mannen i det passende øyeblikket, sier handelsministeren.
Frankrike har mange politikere som eier fantastiske ideer, men få av dem eier levende energi og motivasjon til å gjennomføre dem. Sarkozy har den energien og den viljen som noen oppfatter som voldsomhet, men denne styrken kan han bruke til landets beste.
Sarzoki sine
prioriteringer
I Tv-debatten mot Royal definerte Sarkozy sine prioriteter angående den franske realiteten og fremtiden. Han sa foran 20 millioner franskmenn at den franske moralske krisen først og fremst er et arbeidsproblem. Han sa at den som jobber må respekteres. Han ønsket å bekjempe at stillingene til franskmenn forsvinner til fordel til dem som kommer fra utlandet. Sarkozy tror ikke på sosial bistand, og kan ikke tro at folk er like. Med språk som minner om Margaret Thatcher, satte Sarzoky hardt arbeid som første prioritet på hans agenda. President Chirak, som forlater presidentstillingen ved 74 års alder, har forlatt en svak, syk økonomi hvor arbeidsledigheten rekker nivået på 9 % og hvor 25 % av de arbeidsledige er mindre enn 24 år. Derfor lovet Sarkozy å øke den ukentlige laveste grensen for arbeidstimer til 35, i stedet for å være den maksimale slik den er i dag. Han sa at den nåværende grensen er en ødeleggende faktor. Han hevdet også at han vil oppmuntre folk til å øke sparingen og bli rikere.
Sarkozi sin
utenrikspolitikk
Sarkozy er sterkt imponert imponert av politikk i USA og England. Når det gjelder det europeiske samarbeidet ønsker han at det franske parlamentet skal godskjenne en mindre avtale for den europeiske grunnloven, i stedet for å legge saken ut til en ny folkeavstemning.
Selv med flerkulturell bakgrunn er Sarkozy motstander av at Tyrkia blir med i EU. I et intervju med den franske avisen ParisMatch, sa Sarkozy at det første formelle besøket hans skulle være til Tyskland, deretter Brussel og USA, og til slutt skulle han til Afrika. Han nevnte ikke Storbritannia, men han er den første kandidaten som viste stor oppmerksomhet til franskmennene som oppholder seg i London. Han appellerte til de unge av dem om å reise tilbake til Frankrike. Det resulterte i 40 % av deres stemmer i første runde av valget. Er dette en stor forskjell på utenrikspolitikken til Chirak?